Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig, brukbar, dyktig’

Betydning og bruk

som gjør eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Eksempel
  • han er en nyttig person for klubben;
  • en nyttig oppfinnelse;
  • nyttige opplysninger

Faste uttrykk

  • gjøre seg nyttig
    hjelpe til
  • nyttig idiot
    naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
    • lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet
Artikkelside

språkøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av øre (3

Betydning og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Eksempel
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp barns språkøre
  2. evne til å lære og kjenne igjen fremmede språk og dialekter
    Eksempel
    • innlæreren har et godt språkøre
Artikkelside

utbytterik

adjektiv

Betydning og bruk

som gir stort utbytte (1, 1);
som gir ny kunnskap, erfaring og lignende;
Eksempel
  • en utbytterik tur
Artikkelside

steiner for brød

Betydning og bruk

noe verdiløst i stedet for noe nyttig;
Artikkelside

gå og trø

Betydning og bruk

drive formålsløst rundt;
ikke ha noe nyttig å drive med;
Se: trå
Eksempel
  • gå og trø hele dagen;
  • han gjør ikke annet enn å gå og trø hjemme
Artikkelside

trå 4, trø 3

verb

Opphav

norrønt troða, jamfør tre (3; trakke og tråkke

Betydning og bruk

  1. sette foten på;
    Eksempel
    • trå forsiktig på gulvteppet;
    • gjør det vondt når du trår på foten?
    • trå gjennom isen
  2. bevege seg til fots;
    Eksempel
    • han trådde opp trappa;
    • hun trådde inn i stua
  3. presse foten mot brett, pedal eller lignende
    Eksempel
    • trå gassen i bånn;
    • trå sykkelen opp bakken
  4. bli virksom i;
    begynne i;
    Eksempel
    • hun trår inn i stillingen før sommeren;
    • trå inn i arbeidslivet for første gang;
    • systemet trår i funksjon snart

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive formålsløst rundt;
    ikke ha noe nyttig å drive med
    • gå og trø hele dagen;
    • han gjør ikke annet enn å gå og trø hjemme
  • trå dansen
  • trå feil
    • sette ned foten slik at en faller eller skader seg;
      tråkke feil
      • trå feil i trappa
    • gjøre noe galt
      • i denne saken er det lett å trå feil
  • trå til
    sette inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trå til på kjøkkenet;
    • hele mannskapet måtte trå til for å få båten i land
  • trå vannet
    • holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
    • holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
      • de må bare trå vannet enn så lenge
  • trå varsomt
    • gå forsiktig
      • trå varsomt over gulvet
    • være forsiktig med hva en sier eller gjør
      • vi må trå varsomt for ikke å fornærme noen
Artikkelside

tankestiller

substantiv hankjønn

Opphav

av svensk tank(e)ställare

Betydning og bruk

noe som gir en litt å tenke på;
Eksempel
  • en nyttig tankestiller
Artikkelside

gjøre seg nyttig

Betydning og bruk

hjelpe til;
Se: nyttig
Artikkelside

nyttig idiot

Betydning og bruk

naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper;
Se: nyttig
Eksempel
  • lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig’

Tyding og bruk

som gjer eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Døme
  • ein nyttig samfunnsborgar;
  • ei nyttig oppfinning;
  • ho gjev alltid nyttige råd

Faste uttrykk

  • gjere seg nyttig
    hjelpe til
  • nyttig idiot
    naiv person som let seg utnytte av andre personar eller grupper
    • professoren er vorten ein nyttig idiot for fundamentalistane
Artikkelside

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Døme
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp språkøyret hos barn
  2. evne til å lære og kjenne att framande språk og dialekter
    Døme
    • innlæraren har eit godt språkøyre
Artikkelside

utilisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin utilis ‘nyttig’, av uti ‘bruke’

Tyding og bruk

Artikkelside

frugal

adjektiv

Opphav

frå latin ‘nyttig, skikkeleg’; samanheng med frukt

Tyding og bruk

Døme
  • eit frugalt måltid
Artikkelside

utbyterik, utbytterik

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev mykje utbyte (1, 1);
som gjev ny kunnskap, erfaring og liknande;
Døme
  • ei utbyterik samtale
Artikkelside

gå og trø

Tyding og bruk

drive rundt utan formål;
ikkje ha noko nyttig å drive med;
Sjå: trø
Døme
  • gå og trø heile dagen;
  • ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
Artikkelside

trø 3, trå

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og trå (4

Tyding og bruk

  1. setje foten på;
    Døme
    • han trør inn på golvet;
    • eg greier ikkje å trø på foten;
    • trø ikkje i graset!
    • stå og trø
  2. flytte seg til fots;
    Døme
    • trø rundt i byen;
    • dei trødde over brua
  3. trykkje ned med foten
    Døme
    • ho trør spaden ned i jorda;
    • trø inn pedalen

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive rundt utan formål;
    ikkje ha noko nyttig å drive med
    • gå og trø heile dagen;
    • ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
  • trø dansen
  • trø feil
    • setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
      • trø feil i trappa
    • gjere noko gale
      • i slike saker er det lett å trø feil
  • trø til
    setje inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trø til i hjelpearbeidet;
    • skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
  • trø varsamt
    • gå forsiktig
      • trø varsamt i den bratte trappa
    • vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
      • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
  • trø vatnet
    • røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    • halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
Artikkelside

tankestillar

substantiv hankjønn

Opphav

av svensk tankställare

Tyding og bruk

noko som gjev ein litt å tenkje på;
Døme
  • ein nyttig tankestillar
Artikkelside

gagnsverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gagns verk (2, 1), nyttig arbeid, storarbeid
Døme
  • gjere gagnsverk
Artikkelside

ull

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ull

Tyding og bruk

  1. hår på eller av sau (eller visse andre dyr)
    Døme
    • angoraull;
    • lammeull;
    • saueull;
    • klippe ulla av sauen;
    • tråd, garn, klede av ull
  2. masse av hår, trådar eller fibrar
    Døme
    • bomull;
    • myrull;
    • steinull;
    • stålull;
    • treull

Faste uttrykk

  • av same ulla
    av same (tvilsame) slaget
    • ho er av same ulla som resten av familien
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan nyttig resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
Artikkelside