Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1010 treff
Bokmålsordboka
492
oppslagsord
ny
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ny
(
2
II)
Betydning og bruk
tid da månen vokser
;
motsatt
ne
Eksempel
månen er i ny
Faste uttrykk
i ny og ne
fra tid til annen, nå og da
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nýr
Betydning og bruk
som er laget
eller
kommet til for kort tid siden
;
som bare har vært i bruk en kort tid
;
motsatt
gammel
Eksempel
bilen er flunkende ny
;
disse buksene er helt nye
;
de har bygget seg nytt hus
;
være ny i tjenesten
;
godt nytt år!
hittil ukjent
Eksempel
botanikerne har funnet flere nye arter
som skiller seg fra det som kommer før
Eksempel
et nytt og bedre liv
;
saken tok en ny vending
som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
Eksempel
en ny regjering
;
begynne på ny linje
som kommer igjen i en annen form,
for eksempel
omarbeidet, forbedret, økt
eller lignende
;
fornyet
Eksempel
nye krefter
;
han regnes for en ny Ibsen
Faste uttrykk
den nye verden
de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
fra nytt av
fra begynnelsen av
nyere tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
dette er den mest populære filmen i nyere tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
på ny
om igjen
kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside
nye
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
nye opp
pusse opp, gi en ansiktsløftning, fornye
Artikkelside
hel
1
I
,
heil
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
utslette en
hel
by
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
:
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(4)
person eller produkt
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele tall
tall som ikke er brøker
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
stake ut/opp
Betydning og bruk
Se:
stake
sette opp staker for å markere vei, sti
eller lignende
bestemme hva en skal gjøre
;
planlegge
Eksempel
kommunestyret har staket ut en ny kurs
;
vi staket oss ut en ny politisk retning
Artikkelside
stable på beina
Betydning og bruk
få i stand, ordne til
;
Se:
stable
Eksempel
stable en ny regjering på beina
;
de stablet et fotballag på beina i ein fart
Artikkelside
stall
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stallr
,
opprinnelig
‘sted der noe står’
Betydning og bruk
rom
eller
bygning for hester
Eksempel
ha tre hester på
stallen
;
fjøs og
stall
skur
eller
hus for vogner, sykler
og lignende
som etterledd i ord som
lokomotivstall
sykkelstall
trikkestall
samling av traver-
eller
veddeløpshester som en person
eller
et selskap eier
Eksempel
ny seier til
stall
Hansen
idrettsfolk som hører til samme klubb eller trenes av samme trener
;
underholdningsartister under samme leder
Eksempel
laget har mange gode spillere i
stallen
;
den nye stjernen i stallen til plateselskapet
Artikkelside
stakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stakkr
‘kofte’
;
trolig
av
stak
(
k
)
a
‘skinn’
Betydning og bruk
skjørt
(1)
, særlig om del av bunad eller folkedrakt som er festet i (oftest) livet
Eksempel
sy seg ny stakk
i norrøn tid: kofte eller sid trøye til å tre over hodet
som etterledd i ord som
skinnstakk
Artikkelside
stake
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
merke vei, sti
eller lignende
ved å sette opp staker
eller lignende
åpne en trang passasje med bøyelig stang, stålfjær
eller lignende
Eksempel
stake
opp en kloakkledning
skyve fram (med stake eller skistaver)
Eksempel
stake
en elvebåt
;
skiløperen
staket
oppover bakken
Faste uttrykk
stake ut/opp
sette opp staker for å markere vei, sti
eller lignende
bestemme hva en skal gjøre
;
planlegge
kommunestyret har staket ut en ny kurs
;
vi staket oss ut en ny politisk retning
stake seg
skyve seg framover med skistavene
skiløperen staket seg opp på pallplass
stavre eller stolpre seg fram med stokk
;
gå stivt, tungt og seint
det var så vidt han
staket
seg over golvet
Artikkelside
stable
verb
Vis bøyning
Opphav
av
stabel
Betydning og bruk
legge opp (like ting) i en ordnet haug
;
legge i
stabel
(1)
;
lø
Eksempel
stable
murstein
;
veden var
stablet
opp i skjulet
Faste uttrykk
stable på beina
få i stand, ordne til
stable en ny regjering på beina
;
de stablet et fotballag på beina i ein fart
stable seg
reise seg ustøtt og langsomt
jeg stablet meg til slutt opp i oppreist stilling
;
han klarte ikke stable seg på beina
Artikkelside
Nynorskordboka
518
oppslagsord
ny
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
tid eller
fase
(
1
I
, 2)
da den synlege delen av månen aukar
;
motsett
ne
Døme
månen er i ny
;
ein skulle slakte på ny
Faste uttrykk
i ny og ne
frå tid til anna, no og da
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
nýr
Tyding og bruk
som er laga
eller
komen til for kort tid sidan
;
som berre har vore i bruk ei kort tid
;
motsett
gammal
Døme
sykkelen er god som ny
;
ta på seg nye sko
;
dei har bygd nytt hus
;
ho er ny i tenesta
;
godt nytt år!
ukjend til no
Døme
astronomane oppdaga ei ny stjerne
;
ho er eit nytt ansikt i politikken
som skil seg ut frå det som har vore før
Døme
ta ei ny vending
;
eit nytt og betre liv
som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
Døme
ei ny regjering
;
byrje å skrive på ny linje
som kjem att i ei anna form,
til dømes
omarbeidd, forbetra, auka
eller liknande
;
fornya
Døme
ho starta att med nye krefter
;
bli rekna som ein ny Ibsen
;
boka kom i ny utgåve
Faste uttrykk
den nye verda
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
frå nytt av
frå byrjinga av
nyare tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
på ny
om igjen
oppdag heimbyen din på ny!
ho las boka på nytt
på nytt lag
på ny
slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
Artikkelside
nye
nya
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
nye opp att
setje i ny eller betre stand, oppattnye, fornye
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
stake ut/opp
Tyding og bruk
Sjå:
stake
setje opp stakar for å markere veg, sti
eller liknande
bestemme kva ein skal gjere
;
planleggje
Døme
regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs
;
vi staka oss opp ei ny retning
Artikkelside
stable på beina
Tyding og bruk
få i stand, ordne til
;
Sjå:
stable
Døme
stable ei ny regjering på beina
;
dei stabla eit lag på beina i ein fart
Artikkelside
stall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stallr
,
opphavleg
‘stad der noko står’
Tyding og bruk
hus
eller
rom for hestar
Døme
ha fleire hestar på stallen
;
fjøs og stall
hus
eller
skur for vogner, syklar
og liknande
som etterledd i ord som
lokomotivstall
sykkelstall
trikkestall
samling av trav-
eller
veddeløpshestar som ein person
eller
eit selskap eig
Døme
ny siger til stall Nilsen
idrettsfolk som høyrer til same klubb eller trenar med same treneren
;
underhaldningsartistar under same leiaren
Døme
laget har mange unge spelarer i stallen
;
den nye songstjerna i stallen til plateselskapet
Artikkelside
stakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stakkr
‘kufte’, truleg av
stak
(
k
)
a
‘skinn’
Tyding og bruk
skjørt
(1)
, særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
Døme
sy seg ny stakk
i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet
som etterledd i ord som
skinnstakk
Artikkelside
stake
2
II
staka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
staka
;
av
stake
(
1
I)
Tyding og bruk
merke veg, sti
eller liknande
med å setje opp stakar
eller liknande
opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør
eller liknande
Døme
stake opp ei kloakkleidning
skuve fram (med stake eller skistavar)
Døme
stake ein elvebåt
;
skiløparen staka oppover bakken
Faste uttrykk
stake ut/opp
setje opp stakar for å markere veg, sti
eller liknande
bestemme kva ein skal gjere
;
planleggje
regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs
;
vi staka oss opp ei ny retning
stake seg
skuve seg framover med skistavar
skiløparen staka seg inn på andreplass
gå stivt, tungt og seint
;
stave eller stolpre seg fram med stav
det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 52
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100