Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1030 treff

Bokmålsordboka 505 oppslagsord

ny 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

tid da månen vokser;
motsatt ne
Eksempel
  • månen er i ny

Faste uttrykk

  • i ny og ne
    fra tid til annen, nå og da
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    • historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    • de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

nye

verb

Faste uttrykk

  • nye opp
    pusse opp, gi en ansiktsløftning, fornye
Artikkelside

tjukkas, tykkas

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -as

Betydning og bruk

  1. tykk gutt eller mann
    Eksempel
    • en liten tjukkas
  2. i idrett: stor og tykk madrass som brukes til å lande på i sprangøvelser
    Eksempel
    • gymsalen har ny tjukkas
Artikkelside

hel 2, heil

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

  1. ikke i stykker;
    uskadd, i stand
    Eksempel
    • koppen er hel;
    • buksa er like hel;
    • strømpene er hele;
    • det var ikke et helt egg igjen i kartongen
  2. av samme materiale;
    ublandet
    Eksempel
    • en genser i hel ull
  3. i sin fulle størrelse;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Eksempel
    • et helt brød;
    • en hel time;
    • utslette en hel by;
    • steke fisken hel;
    • fortelle den hele og fulle sannhet
    • brukt som substantiv:
      • to halve er en hel
  4. svær, stor, dugelig
    Eksempel
    • det er en hel evighet siden;
    • en hel hærskare
  5. ikke mindre enn
    Eksempel
    • det var hele 40 stykker av dem
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Eksempel
    • helt sikkert;
    • begynne helt forfra;
    • bilen er helt ny;
    • jeg er helt utkjørt;
    • vente seg noe helt annet;
    • temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

  • det hele
    alt sammen
    • hun var den drivende kraften bak det hele
  • en hel del
    nokså mye eller mange
  • fullt og helt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • satse fullt og helt på musikken
  • hel ved
  • hel vegg
    vegg uten dør eller vindu
  • hele tall
    tall som ikke er brøker
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • helt ut
    fullt ut, fullt og helt
    • dette er helt ut tilfredsstillende
  • i det hele tatt
    • på mange måter;
      stort sett;
      i det store og hele
      • det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
    • i nektende uttrykk: på noen måte
      • hun angret ikke i det hele tatt
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside

tuft 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt topt, tupt, tuft; samme opprinnelse som tomt

Betydning og bruk

  1. sted der et hus har stått;
    spor etter gammel bebyggelse
    Eksempel
    • studere en tuft fra 1800-tallet;
    • arkeologene graver ut tufter fra bronsealderen
  2. sted der et hus står;
    Eksempel
    • huset er bygd på en ny tuft
  3. trakt (1, strøk
    Eksempel
    • være på gamle tufter;
    • hyggelig å se deg på disse tuftene!
  4. i overført betydning: grunnlag eller formål for en organisasjon eller lignende
    Eksempel
    • bygge en ny bevegelse på tuftene av det gamle
Artikkelside

teleportere

verb

Betydning og bruk

flytte et fysisk objekt fra et sted til et annet ved å oppløse det og i samme øyeblikk sette det sammen igjen et annet sted
Eksempel
  • romskipet ble teleportert til en ny galakse;
  • han ser ut som han ble teleportert inn fra forrige århundre
Artikkelside

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; fra gresk av tekhne ‘kunst, ferdighet’

Betydning og bruk

  1. måte å gå fram på når en skal lage noe eller få maskiner til å virke;
    arbeidsmetode;
    framgangsmåte
    Eksempel
    • utvikle nye teknikker for å bygge mer miljøvennlig;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk ferdighet eller framgangsmåte i håndverk, sport eller lignende;
    håndlag, ferdighet, grep (4)
    Eksempel
    • det mangler noe ved spillernes teknikk;
    • lære en ny teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakerne kan velge om de vil skøyte (3, 2) eller bruke klassisk stil
Artikkelside

en annen gang er en skjelm

Betydning og bruk

det er ikke sikkert at det kommer en ny mulighet;
Se: skjelm
Artikkelside

skjelm 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘kadaver’

Betydning og bruk

luring, slyngel
Eksempel
  • han var en stor skjelm;
  • det lurte en skjelm i øynene hennes

Faste uttrykk

  • en annen gang er en skjelm
    det er ikke sikkert at det kommer en ny mulighet
  • gjøre en skjelm urett
    tro at noen er verre enn de er;
    ta feil av noen
Artikkelside

Nynorskordboka 525 oppslagsord

ny 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

tid eller fase (1, 2) da den synlege delen av månen aukar;
motsett ne
Døme
  • månen er i ny;
  • ein skulle slakte på ny

Faste uttrykk

  • i ny og ne
    frå tid til anna, no og da
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Tyding og bruk

  1. som er laga eller komen til for kort tid sidan;
    som berre har vore i bruk ei kort tid;
    motsett gammal
    Døme
    • sykkelen er god som ny;
    • ta på seg nye sko;
    • dei har bygd nytt hus;
    • ho er ny i tenesta;
    • godt nytt år!
  2. ukjend til no
    Døme
    • astronomane oppdaga ei ny stjerne;
    • ho er eit nytt ansikt i politikken
  3. som skil seg ut frå det som har vore før
    Døme
    • ta ei ny vending;
    • eit nytt og betre liv
  4. som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
    Døme
    • ei ny regjering;
    • byrje å skrive på ny linje
  5. som kjem att i ei anna form, til dømes omarbeidd, forbetra, auka eller liknande;
    fornya
    Døme
    • ho starta att med nye krefter;
    • bli rekna som ein ny Ibsen;
    • boka kom i ny utgåve

Faste uttrykk

  • den nye verda
    dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
  • frå nytt av
    frå byrjinga av
  • nyare tid
    • historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    • dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på ny
    om igjen
    • oppdag heimbyen din på ny!
    • ho las boka på nytt
  • på nytt lag
    på ny
    • slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
Artikkelside

nye

nya

verb

Faste uttrykk

  • nye opp att
    setje i ny eller betre stand, oppattnye, fornye
Artikkelside

dugnadsinnsats

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arbeidsinnsats som blir utført under ein dugnad
Døme
  • ny giv etter storstilt dugnadsinnsats
Artikkelside

tinging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tinge (1);
    Døme
    • tinging av hotellrom;
    • butikken får inn mange tingingar
  2. det å tinge (2);
    Døme
    • det er duka for tøffe tingingar;
    • tinging om ny tariffavtale
Artikkelside

hamn 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫfn

Tyding og bruk

  1. stad der fartøy kan losse og laste eller søkje livd for vind og sjøgang
    Døme
    • byen hadde ei ypparleg hamn;
    • båten måtte søkje hamn;
    • kunstig hamn
  2. i overført tyding: trygg tilhaldsstad;

Faste uttrykk

  • i hamn
    på plass, i orden;
    avsluttet eller gjennomført
    • dei kom vel i hamn med prosjektet;
    • avtalen er no i hamn;
    • få i hamn ein ny plan
Artikkelside

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

tuft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt topt, tupt, tuft; same opphav som tomt

Tyding og bruk

  1. stad der eit hus har stått;
    spor etter gammal busetnad
    Døme
    • sjå tuftene etter gamlehusa;
    • grave ut tufter frå mellomalderen
  2. stad der eit hus står;
    Døme
    • huset er bygd på ei ny tuft
  3. trakt (1, strøk
    Døme
    • vere på gamle tufter;
    • er du på desse tuftene?
  4. i overført tyding: grunnlag eller føremål for ein organisasjon eller liknande
    Døme
    • skipe eit nytt parti på tuftene av det gamle
Artikkelside

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå gresk av tekhne ‘kunst, dugleik’

Tyding og bruk

  1. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, arbeidsmetode
    Døme
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk dugleik eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport eller liknande;
    handlag, dugleik, grep (4)
    Døme
    • lære ein ny teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil
Artikkelside
Side 1 av 53