Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1065 treff

Bokmålsordboka 519 oppslagsord

ny 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

tid da månen vokser;
motsatt ne
Eksempel
  • månen er i ny

Faste uttrykk

  • i ny og ne
    fra tid til annen, nå og da
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    • historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    • de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

nye

verb

Faste uttrykk

  • nye opp
    pusse opp, gi en ansiktsløftning, fornye
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse;
    Eksempel
    • han stoppet og snudde seg;
    • moren snudde seg rundt;
    • snu på hodet;
    • snu seg i senga;
    • snu stolen mot vinduet
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær;
    • vinden hadde snudd
  3. peke i en viss retning;
    vende
    Eksempel
    • den siden som snur ut
  4. i overført betydning: forsøke å få noe til endre seg
    Eksempel
    • vi må forsøke å snu trenden;
    • de har jobbet lenge for å snu utviklingen

Faste uttrykk

  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • snu om
    • endre til motsatt retning
      • hun snudde om og gikk;
      • skuta kunne ikke bli snudd om i tide for å møte stormen;
      • snu om og kjøre tilbake på grunn av veisperring
    • forandre framgangsmåte eller mening
      • det er for sent å snu om på denne strategien nå
  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte
  • snu på hodet
    se fra en helt annen synsvinkel;
    gjøre slik at noe oppleves helt annerledes;
    jamfør sette/stille saken på hodet
    • snu saken på hodet;
    • livet hennes ble fullstendig snudd på hodet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
    • skifte mening brått;
      ombestemme seg brått
      • kommunestyret snudde på hælen i saken
  • snu på krona
    tenke seg om før en bruker penger;
    være sparsom
    • idrettsklubben er vant til å snu på krona
Artikkelside

hæl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hæll

Betydning og bruk

  1. bakerste del av en fot
    Eksempel
    • slå hælene sammen
  2. bakerste del av strømpe, sokk eller skotøy
    Eksempel
    • tøfler uten hæler;
    • strikke ny hæl på en strømpe

Faste uttrykk

  • hakk i hæl
    tett etter (noen)
    • følge lederen hakk i hæl
  • hælene i taket
    (oftest i den uoffisielle formen hæla i taket);
    full fest
  • i hælene på
    like bak
    • politiet var i hælene på pistolmannen
  • komme på hælene
    bli tvunget på defensiven
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • han snudde på hælen da han fikk se hotellrommet
    • skifte mening brått;
      ombestemme seg brått
      • kommunestyret snudde på hælen i saken
  • ta på hælen
    ta på sparket, uten forberedelse
Artikkelside

taue inn

Betydning og bruk

Se: taue
  1. fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
    Eksempel
    • kommunen må taue inn biler uten skilt
  2. bringe inn til politistasjonen;
    Eksempel
    • de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
  3. få fatt i;
    Eksempel
    • vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen
Artikkelside

taue

verb

Opphav

av engelsk tow

Betydning og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særlig skip eller biler
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet;
  • Kystvakten tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
    taue inn (1)
    • politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
  • taue inn
    • fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
      taue bort
      • kommunen må taue inn biler uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      anholde (1), pågripe
      • de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen
Artikkelside

tapet

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; av latin ‘teppe, duk’

Betydning og bruk

innvendig veggbekledning av tekstil, papir, kunststoff eller lignende
Eksempel
  • et mønstrete tapet;
  • det blomstrete tapetet;
  • kle veggene med tapet

Faste uttrykk

  • gå i ett med tapetet
    være usynlig
    • de satt musestille og gikk i ett med tapetet
  • ha på tapetet
    ha planer om
    • bandet har mye på tapetet neste år
  • komme på tapetet
    bli emne for debatt
    • ny skogbruksplan er kommet på tapetet
  • stå på tapetet
    stå for tur;
    være aktuell
    • en debatt om klimaet står på tapetet
  • tennene i tapetet
    (oftest i den uoffisielle formen tenna i tapetet);
    full fest;
    jamfør hælene i taket
    • her blir det dansing på bordene og tenna i tapetet
  • være på tapetet
    bli omtalt eller diskutert
    • flere planer er på tapetet
Artikkelside

søk

substantiv intetkjønn

Opphav

av søke

Betydning og bruk

  1. det å lete etter noe eller noen som har forsvunnet;
    Eksempel
    • flyet har gjort flere søk etter de savnede;
    • etter et kort søk fikk hunden los
  2. det å lete etter noe eller noen en har lyst på eller behov for;
    Eksempel
    • klubben hadde startet søket etter en ny leder
  3. i IT: det å lete etter informasjon ved hjelp av en søkestreng
    Eksempel
    • gjøre søk på internett
Artikkelside

opptak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ta opp eller bli tatt opp til et studium, en forening eller annet;
    Eksempel
    • opptak av elever på en skole
  2. det å ta opp i seg;
    Eksempel
    • opptak av næringsstoffer i planter
  3. det å ta på seg noe, for eksempel lån;
    Eksempel
    • opptak av banklån
  4. innspilling eller registrering av lyd, bilder og lignende
    Eksempel
    • opptak av en film;
    • opptak fra et idrettsstevne

Faste uttrykk

  • gjøre opptak til
    ta initiativet til
    • han gjorde opptak til å stifte en ny forening
Artikkelside

Nynorskordboka 546 oppslagsord

ny 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

tid eller fase (1, 2) da den synlege delen av månen aukar;
motsett ne
Døme
  • månen er i ny;
  • ein skulle slakte på ny

Faste uttrykk

  • i ny og ne
    frå tid til anna, no og da
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Tyding og bruk

  1. som er laga eller komen til for kort tid sidan;
    som berre har vore i bruk ei kort tid;
    motsett gammal
    Døme
    • sykkelen er god som ny;
    • ta på seg nye sko;
    • dei har bygd nytt hus;
    • ho er ny i tenesta;
    • godt nytt år!
  2. ukjend til no
    Døme
    • astronomane oppdaga ei ny stjerne;
    • ho er eit nytt ansikt i politikken
  3. som skil seg ut frå det som har vore før
    Døme
    • ta ei ny vending;
    • eit nytt og betre liv
  4. som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
    Døme
    • ei ny regjering;
    • byrje å skrive på ny linje
  5. som kjem att i ei anna form, til dømes omarbeidd, forbetra, auka eller liknande;
    fornya
    Døme
    • ho starta att med nye krefter;
    • bli rekna som ein ny Ibsen;
    • boka kom i ny utgåve

Faste uttrykk

  • den nye verda
    dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
  • frå nytt av
    frå byrjinga av
  • nyare tid
    • historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    • dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på ny
    om igjen
    • oppdag heimbyen din på ny!
    • ho las boka på nytt
  • på nytt lag
    på ny
    • slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
Artikkelside

nye

nya

verb

Faste uttrykk

  • nye opp att
    setje i ny eller betre stand, oppattnye, fornye
Artikkelside

snål 1

adjektiv

Opphav

kanskje samanheng med snu (2; opphavleg ‘rask’

Tyding og bruk

  1. som overraskar eller er uvanleg;
    merkeleg, pussig, artig
    Døme
    • eit snålt påfunn;
    • den snålaste sveisen eg har sett;
    • dei er litt snåle og rare, men så flotte!
  2. fin, søt;
    Døme
    • ho var kledd i ein ny og snål kjole
Artikkelside

snuse

snusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
    lukte granskande
    Døme
    • bikkja snuste og slikka;
    • hunden snuste på meg
  2. Døme
    • gå og snuse;
    • snuse etter noko
  3. i overført tyding: vere nær ved å nå eit mål
    Døme
    • snuse på ny jobb
  4. bruke snus (2)
    Døme
    • enkelte av dei har prøvd å snuse

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nasen i (sakene til anna folk)
  • snuse opp
    spore opp
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. sette i rørsle rundt ein (tenkt) akse;
    Døme
    • mora snudde seg mot døtrene;
    • han stansar og snur seg;
    • snu hovudet;
    • snu på seg i senga;
    • snu trøya fordi ho var på vranga
  2. ta ei ny retning;
    Døme
    • dei snudde og gjekk heim;
    • vinden snudde;
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu heim att
  3. peike i ei viss lei
    Døme
    • den sida som snur ut
  4. i overført tyding: prøve å få noko til å endre seg
    Døme
    • forsøke å snu trenden;
    • dei har prøvd å snu utviklinga

Faste uttrykk

  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • snu om
    • endre til motsett retning
      • ho snudde om og forlét rommet;
      • snu skuta om;
      • vegen var stengd, så vi måtte snu om
    • endre framgangsmåte eller meining
      • vi kan ikkje snu om på avgjerda no
  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
  • snu på hovudet
    sjå frå ein heilt annan synsvinkel;
    gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis;
    jamfør setje/stille saka på hovudet
    • snu saka på hovudet;
    • livet hans vart heilt snudd på hovudet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    • skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • snu på krona
    vurdere nøye kva ein brukar penger på;
    vere sparsam
    • med auka prisar må mange snu på krona
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

taue inn

Tyding og bruk

Sjå: taue
  1. fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    Døme
    • kommunen må taue inn bilar uten skilt
  2. bringe inn til politistasjonen;
    Døme
    • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
  3. få fatt i;
    Døme
    • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga
Artikkelside

taue

taua

verb

Opphav

av engelsk tow

Tyding og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særleg skip eller bilar
Døme
  • etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad;
  • Kystvakta tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    taue inn (1)
    • politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
  • taue inn
    • fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
      taue bort
      • kommunen må taue inn bilar uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      pågripe
      • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga
Artikkelside

surdeig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjærande brøddeig frå tidlegare brødbaking som blir nytta i ny deig for å gje heving
Artikkelside