Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1071 treff
Bokmålsordboka
522
oppslagsord
ny
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ny
(
2
II)
Betydning og bruk
tid da månen vokser
;
motsatt
ne
Eksempel
månen er i ny
Faste uttrykk
i ny og ne
fra tid til annen, nå og da
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nýr
Betydning og bruk
som er laget
eller
kommet til for kort tid siden
;
som bare har vært i bruk en kort tid
;
motsatt
gammel
Eksempel
bilen er flunkende ny
;
disse buksene er helt nye
;
de har bygget seg nytt hus
;
være ny i tjenesten
;
godt nytt år!
hittil ukjent
Eksempel
botanikerne har funnet flere nye arter
som skiller seg fra det som kommer før
Eksempel
et nytt og bedre liv
;
saken tok en ny vending
som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
Eksempel
en ny regjering
;
begynne på ny linje
som kommer igjen i en annen form,
for eksempel
omarbeidet, forbedret, økt
eller lignende
;
fornyet
Eksempel
nye krefter
;
han regnes for en ny Ibsen
Faste uttrykk
den nye verden
de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
fra nytt av
fra begynnelsen av
nyere tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
dette er den mest populære filmen i nyere tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
på ny
om igjen
kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside
nye
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
nye opp
pusse opp, gi en ansiktsløftning, fornye
Artikkelside
æra
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
aera
‘tall’,
opprinnelig
om tall som tidsregning tar sitt utgangspunkt i
Betydning og bruk
særpreget
periode
(1)
;
tidsrom
(2)
,
epoke
Eksempel
datamaskinen innledet en ny
æra
Artikkelside
webside
,
vebbside
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nettside
Eksempel
selskapet har fått ny webside
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vár
nøytrum
Betydning og bruk
tid der det blir lysere og varmere
;
årstid mellom vinter og sommer (som i Norge omfatter månedene mars, april og mai)
Eksempel
det ble tidlig vår i år
;
ha bursdag om
våren
;
hun ble født i fjor
vår
;
glede seg til
våren
;
lengte etter
våren
i overført betydning: gryende og oppblomstrende fase
;
oppgangstid
Eksempel
huske tilbake til sin ungdoms vår
;
det ventes en ny vår for teateret
i astronomi
: tiden fra
vårjevndøgn
til
sommersolverv
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C
Faste uttrykk
både vinter og vår
svært lang tid
i vår/våres
våren en er inne i (eller som nylig har vært)
gutten fylte fem år i vår
;
vi skal til Italia nå i våres
Artikkelside
vigsel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vígsla
;
av
vie
Betydning og bruk
kirkelig handling som går ut på at noe blir lyst hellig,
for eksempel
en ny prest eller kirke
som etterledd i ord som
bispevigsel
kirkevigsel
innstiftelse av ekteskap
;
ekteskapsinngåelse
,
vielse
Eksempel
ha vigselen i kirken
;
borgerlig vigsel
;
leve i samliv uten vigsel
høytidelig åpning for å ta i bruk noe
;
innvielse
Artikkelside
vigsling
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
vigsle
Eksempel
vigsling av en ny prest
Artikkelside
vigsle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
vie
(1)
,
innvie
(1)
Eksempel
vigsle
vannet mot trolldom
;
vigsle
en ny kirke
;
bli vigslet til biskop
brukt som adjektiv:
vigslet jord
Artikkelside
venn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vinr
;
beslektet
med
latin
venus
‘skjønnhet’
Betydning og bruk
person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med
;
kamerat
(1)
Eksempel
en god
venn
av meg
;
ha mange
venner
;
skal vi være venner?
jeg er ikke venn med deg lenger
;
god dag, gamle venn!
ta opp kontakten med gamle venner
;
han er en nær venn av familien
som etterledd i ord som
barndomsvenn
bestevenn
hjertevenn
omgangsvenn
brukt som kjæleord:
hvordan går det, vennen?
kjære vennen min
;
slo du deg, lille venn?
person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
Eksempel
skille mellom venn og fiende
;
bli venner igjen etter en krangel
;
ta kontakt med våre venner i pressen
;
hunder og katter kan være gode venner
;
vi skiltes dessverre ikke som venner
;
ikke skyt, vi kommer som venner!
kjæreste
Eksempel
få seg en ny
venn
medlem av visse kristne trossamfunn
Eksempel
Smiths venner
som etterledd i ord som
pinsevenn
person som har en særlig interesse eller glede av noe
Eksempel
en naturens venn
;
en sann
venn
av gode historier
som etterledd i ord som
dyrevenn
norgesvenn
støttespiller
(3)
,
tilhenger
(1)
;
jamfør
venneforening
Eksempel
starte kronerulling blant teaterets venner
;
en mangeårig venn av forbundet
som etterledd i ord som
bondevenn
fredsvenn
person som har positiv omgang med noe
Eksempel
i dag var ikke laget helt venn med ballen
;
jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
Eksempel
tross alle hans feil er jeg venner med ham
;
hun prøvde å bli venner med sidemannen
Faste uttrykk
vår venn
brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola
Artikkelside
Nynorskordboka
549
oppslagsord
ny
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
tid eller
fase
(
1
I
, 2)
da den synlege delen av månen aukar
;
motsett
ne
Døme
månen er i ny
;
ein skulle slakte på ny
Faste uttrykk
i ny og ne
frå tid til anna, no og da
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
nýr
Tyding og bruk
som er laga
eller
komen til for kort tid sidan
;
som berre har vore i bruk ei kort tid
;
motsett
gammal
Døme
sykkelen er god som ny
;
ta på seg nye sko
;
dei har bygd nytt hus
;
ho er ny i tenesta
;
godt nytt år!
ukjend til no
Døme
astronomane oppdaga ei ny stjerne
;
ho er eit nytt ansikt i politikken
som skil seg ut frå det som har vore før
Døme
ta ei ny vending
;
eit nytt og betre liv
som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
Døme
ei ny regjering
;
byrje å skrive på ny linje
som kjem att i ei anna form,
til dømes
omarbeidd, forbetra, auka
eller liknande
;
fornya
Døme
ho starta att med nye krefter
;
bli rekna som ein ny Ibsen
;
boka kom i ny utgåve
Faste uttrykk
den nye verda
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
frå nytt av
frå byrjinga av
nyare tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
på ny
om igjen
oppdag heimbyen din på ny!
ho las boka på nytt
på nytt lag
på ny
slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
Artikkelside
nye
nya
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
nye opp att
setje i ny eller betre stand, oppattnye, fornye
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringde telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Døme
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kvar har du vore så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
i så fall
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
æra
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
aera
‘tal’ opphavleg om årstal som kronologisk utgangspunkt’
Tyding og bruk
særprega
periode
(1)
;
tidbolk
,
epoke
Døme
ein ny æra for norsk skisport
Artikkelside
webredaktør
,
vebbredaktør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
redaktør for ein nettstad
Døme
tilsetje ny webredaktør
Artikkelside
xylofonist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som spelar på
xylofon
(i orkester)
Døme
orkesteret treng ein ny xylofonist
Artikkelside
westernfilm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
film med handling frå
Det ville vesten
;
villvestfilm
Døme
skodespelaren har hovudrolla i ein ny westernfilm
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vár
Tyding og bruk
tid der det blir lysare og varmare
;
årstid mellom vinter og sommar (som i Noreg femner om månadene mars, april og mai)
Døme
våren kom seint i år
;
neste vår skal vi gifte oss
;
glede seg til våren
;
lengte etter våren
;
plante blomstrar om våren
i overført tyding: gryande og blomstrande fase
;
oppgangstid
Døme
møbelfabrikken kan få ein ny vår
i
astronomi
: tid frå
vårjamdøgn
til
sommarsolsnu
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0°C og 10 °C
Faste uttrykk
både vinter og vår
svært lang tid
i vår
våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside
vigsling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vigsle
(
2
II)
Døme
vigsling av ny biskop
Artikkelside
1
2
3
…
55
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
55
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100