Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
95 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
nedbør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ned
og
bør
(
1
I)
, opprinnelig ‘noe som bæres ned’
Betydning og bruk
felles betegnelse for regn, snø og hagl
Eksempel
det er målt 15 mm nedbør på Blindern de siste 24 timene
Faste uttrykk
sur nedbør
nedbør med lavere
pH-verdi
enn 5,6
Artikkelside
sur nedbør
Betydning og bruk
nedbør med lavere
pH-verdi
enn 5,6
;
Se:
nedbør
Artikkelside
vær
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veðr
Betydning og bruk
tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Eksempel
dårlig vær
;
det er varmt i været
som etterledd i ord som
godvær
regnvær
sommervær
vintervær
(høyere) luft(lag)
Eksempel
stige til
værs
;
hendene i
været
!
sterk vind (og nedbør)
Eksempel
været
stod på fra havet
;
seile mot været
pust
(
1
I
, 1)
,
åndedrag
Eksempel
trekke
været
;
ta etter
været
;
dette utstyret kan ta været fra noen hver
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
(1)
Eksempel
hunden hadde
været
av en bjørn
Faste uttrykk
be om godt vær
be om nåde
bort i/borti været
uten noen mening eller sammenheng
hun svarte bort i været
;
ytringene var helt borti været
gå i været
stige sterkt
prisene gikk i været
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
i hytt og vær
uten en plan eller bestemt hensikt
;
på måfå
dele ut klemmer i hytt og vær
komme under vær med
(ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
folk kom under vær med hva som var på gang
ligge på været
ligge omtrent stille mot vinden
båten lå på været
skyte i været
rage høyt
fjelltoppen skjøt i været foran oss
vokse fort
jenta har skutt i været
;
prisene skyter i været
snakke om vær og vind
snakke om løst og fast
Artikkelside
uvær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
voldsomt
vær
(
3
III)
med sterk vind, nedbør
eller lignende
Eksempel
det trakk opp til
uvær
;
uværet
raste hele natta
;
uværet
brøt plutselig løs
;
komme som et
uvær
–
komme med stor fart og heftighet
Artikkelside
tørr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurr
Betydning og bruk
som ikke inneholder
eller
er dekket av væte
;
motsatt
bløt
(
2
II
, 1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Eksempel
få tøyet tørt
;
skifte på seg tørre klær
;
tørr asfalt
;
tørr luft
;
tørr snø
;
tørre brønner
;
holde seg tørr på beina
;
kjelen er kokt tørr
;
grave grøfter for å gjøre området tørrere
;
kaka var i tørreste laget
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som ikke står under vann
;
som er på landjorda
Eksempel
få tørt land under føttene igjen
om vær og klima: uten nedbør
Eksempel
en tørr sommer
;
det ventes en tørrere værtype
som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
Eksempel
tørre
og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
være tørr i halsen
;
tørr hoste
som har tørket inn
Eksempel
tørt brød
;
tørr ved
;
en tørr gran
om vin: som inneholder lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
som ikke drikker alkohol
;
jamfør
tørrlagt
Eksempel
han har holdt seg tørr i fem år
om lyd: skarp, knirkende
Eksempel
tørr stemme
;
tørr latter
uten vanlig tilbehør
Eksempel
spise maten tørr
brukt som substantiv:
spise tørt
kort, kjølig, behersket, lakonisk
Eksempel
tørr
humor
brukt som adverb:
svare tørt
kjedelig, uinteressant, uttrykksløs
Eksempel
holde seg til de
tørre
fakta
;
en
tørr
pedant av en lærer
;
framstillingen var vel tørr
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vann eller annen væske
bekken har gått tørr
ha sitt på det tørre
ikke risikere noe, ha gardert seg
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
holde seg tørr
hindre at en blir våt
ha med paraply for å holde seg tørr
avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
han har holdt seg tørr i fem år
på tørre never
uten våpen
de slåss på tørre never
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside
snø
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snjór, snær
Betydning og bruk
nedbør i form av iskrystaller
Eksempel
det kom 15 cm (med)
snø
i natt
;
snøen
kom like før jul
;
den første
snøen
som blir liggende
;
snøen
ligger høy i fjellet ennå
;
kram, tørr
snø
;
ren og hvit som
snø
Faste uttrykk
snøen som falt i fjor
det som hører fortiden til
Artikkelside
millimeter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
¹⁄₁₀₀₀
av en
meter
(
1
I)
;
symbol
mm
Eksempel
nedbør måles i
millimeter
Faste uttrykk
på millimeteren
perfekt
det stemte på millimeteren
Artikkelside
hagl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hagl
Betydning og bruk
nedbør i form av små, runde isklumper
Eksempel
blomstene ble ødelagt av
hagl
;
regnet gikk over til
hagl
hver av de snø- eller isklumpene som
hagl
(1)
består av
Eksempel
hagl store som klinkekuler datt ned fra himmelen
liten (bly)kule som blir brukt i
haglladning
Eksempel
rypa fikk et par
hagl
i seg
Faste uttrykk
tett som hagl
svært tett
overraskelsene kommer tett som hagl
Artikkelside
årsnedbør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nedbør i et år
Artikkelside
vestlandsvær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vær som er typisk for Vestlandet (med mye vind og nedbør)
Eksempel
det blir ukevis med vestlandsvær på Østlandet
Artikkelside
Nynorskordboka
50
oppslagsord
nedbør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ned
og
bør
(
3
III)
, opphavleg ‘noko som blir bore ned’
Tyding og bruk
samnemning for regn, snø og hagl
Døme
det har kome 15 mm nedbør siste døgnet
Faste uttrykk
sur nedbør
nedbør med lågare
pH-verdi
enn 5,6
Artikkelside
betydning
,
betyding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
betyˊdning
eller
betyˊding
Opphav
av
bety
Tyding og bruk
tyding
(2)
,
meining
(1)
Døme
få symbolsk betydning
verd
(
3
III
, 2)
,
viktigheit
Døme
fiskeoppdrett har fått auka betydning
;
idrettslaget har aldri før arrangert noko av så stor betydning
stort
omfang
Døme
det kjem ikkje nedbør av betydning med det første
Artikkelside
vêr
2
II
,
ver
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
fint vêr
;
det er kaldt i vêret
som etterledd i ord som
godvêr
sommarvêr
styggevêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
sterk vind (og nedbør)
Døme
vêret stod på frå havet
;
sigle mot vêret
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
(1)
Døme
hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
be om godt vêr
freiste å oppnå godvilje
;
be om nåde
bort i/borti vêret
utan noko meining eller samanheng
ho svarte bort i vêret
;
meldinga var heilt borti vêret
få vêret av
få greie på noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr
;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
i hytt og vêr
utan ein plan eller eit bestemt føremål
;
på måfå
han svarte i hytt og vêr
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Artikkelside
uvêr
,
uver
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dårleg vêr
;
hardt og stygt vêr (med sterk vind, nedbør
eller liknande
)
Døme
uvêret rasar
;
det sette inn med uvêr
;
(arbeide, halde på) vêrs og uvêrs
–
i allslags vêr, støtt og stadig
;
han kom som eit uvêr
–
ofseleg
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av væte
;
motsett
blaut
(1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Døme
klesvasken er
tørr
;
vere
tørr
på føtene
;
skifte på seg tørre klede
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt i skogen i sommar
;
bekken er
tørr
;
tørre
kaker
;
ha ein god og
tørr
kjellar
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
;
kome på tørt land
om vêr og klima: utan nedbør
Døme
ein tørr sommar
;
juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
tørre og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
vere tørr i halsen
;
tørr hoste
som har tørka inn
Døme
tørt brød
;
tørr ved
;
ei tørr gran
om vin: som inneheld lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
som ikkje drikk alkohol
;
jamfør
tørrlagd
Døme
ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
ete maten tørr
brukt som substantiv:
ete tørt
kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
Døme
tørre sanninga
;
dette er dei tørre fakta
;
sagt med
tørre
ord
;
eit tørt svar
;
tørr humor
brukt som adverb:
svare tørt
keisam, uinteressant, uttrykkslaus
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei tørr framstilling
;
ein
tørr
førelesar
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde krutet tørt
vere budd på kamp
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
Artikkelside
snø
2
II
,
snøe
snøa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snjóva
Tyding og bruk
falle snø
;
kome nedbør som snø
det
snødde
jamt og tett
fyllast
eller
bli dekt med snø
vegen
snør
att, full
Faste uttrykk
snø inne
bli isolert
på grunn av
sterkt snøfall
snø ned
bli dekt av snø
Artikkelside
snø
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
snjór, snær
Tyding og bruk
nedbør som fell som iskrystallar
Døme
nysnø
;
kram, tørr, våt snø
;
rein og kvit som snø
;
det kom 15 cm (med) snø i natt
;
snøen kom like før jul
–
dvs la seg for vinteren
;
snøen ligg enno høg i fjellet
Faste uttrykk
snøen som fall i fjor
det som høyrer fortida til
Artikkelside
sikte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
sikt
(
2
II)
Tyding og bruk
syn
(2)
,
synsvidd
det å
sikte
(
2
II
, 1)
Døme
ta sikte med børsa
innretning på skytevåpen til å
sikte
(
2
II
, 1)
med
Døme
stille inn siktet
som etterledd i ord som
dioptersikte
kikertsikte
Faste uttrykk
i sikte
innanfor synsvidd
med fjelltoppen i sikte
med forventing om at noko vil hende
;
i vente
dei har regjeringsmakt i sikte
;
onsdag er det meir nedbør i sikte
med sikte på
med eit visst mål for auge
arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
ta sikte på
rette auga mot
ha som mål
;
stile mot
tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø
Artikkelside
millimeter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
¹⁄₁₀₀₀
av ein
meter
(
1
I)
;
symbol
mm
Døme
tre millimeter nedbør
Faste uttrykk
på millimeteren
perfekt
det stemmer på millimeteren
Artikkelside
hagl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hagl
Tyding og bruk
nedbør som fell i små, runde isklumpar
Døme
blomstrane vart øydelagde av hagl
kvar av dei snø-
eller
isklumpane
hagl
(1)
er samansett av
Døme
det var hagl store som erter
lita (bly)kule som blir brukt i
haglladning
Døme
rypa fekk eit par hagl i seg
Faste uttrykk
tett som hagl
svært tett
meldingane kom tett som hagl
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100