Avansert søk

237 treff

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

mor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Betydning og bruk

  1. kvinne som har barn
    Eksempel
    • bli mor;
    • være mor til tre;
    • mor og datter;
    • være sin mors stolthet;
    • den som selv er mor, forstår dette;
    • være som en mor for noen;
    • mor, kom hit!
    • mor er ikke hjemme
  2. dyr av hunkjønn som har avkom
    Eksempel
    • andungene følger moren
  3. (gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
    Eksempel
    • mor i huset
  4. jamfør moder
    Eksempel
    • filosofien er vitenskapens mor
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for sin syke mor
    be for seg selv under påskudd av å tale for andre
  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
  • mor Norge
    Norge og den norske nasjonen

more 1

verb

Opphav

av moro (1

Betydning og bruk

vekke lystig stemning hos;
muntre, oppmuntre, underholde, glede
Eksempel
  • filmen så ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
      • more seg over noe;
      • more seg kongelig;
      • det morer meg;
      • gå ut på byen for å more seg
    • holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
      • more seg med noe;
      • det morer meg

more 2

verb

Opphav

av engelsk moor

Betydning og bruk

fortøye båt i moring

ravnemor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter den tro at ravnen kaster ungene sine ut av reiret

Betydning og bruk

ukjærlig, dårlig mor

mutter 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør fatter

Betydning og bruk

Eksempel
  • mutter, hvor er jakka mi?
  • mutteren kommer snart hjem;
  • mutter’n er ute

metronym

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, av meter ‘mor’ og onyma ‘navn’

Betydning og bruk

etternavn som er dannet av fornavnet til moren og ordet for sønn eller datter, som i Ivar Elison, Iris Åstedatter;
motsatt patronym

oldemor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘bestemor’

Betydning og bruk

mor til en av ens besteforeldre

Faste uttrykk

  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter

omsorgsfull

adjektiv

Betydning og bruk

som er full av omsorg for noen
Eksempel
  • en kjærlig og omsorgsfull mor

moderlig

adjektiv

Opphav

norrønt móðurligr

Betydning og bruk

som gjelder en mor;
liksom (hos) en mor;
Eksempel
  • nå trenger jeg litt moderlig omsorg
  • brukt som adverb:
    • ta seg moderlig av noen

moderfang

substantiv intetkjønn

Opphav

av moder

Betydning og bruk

fang (2) til en mor

Nynorskordboka 139 oppslagsord

mor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Tyding og bruk

  1. kvinne som har barn
    Døme
    • bli mor til tvillingar;
    • mor og dotter;
    • mora hennar Kari;
    • mor til Kari;
    • vere som ei mor for nokon;
    • mora mi;
    • ho mor er ikkje heime;
    • sjå, mor!
  2. dyr av hokjønn som har avkom
    Døme
    • andungane følgjer mora
  3. (gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
  4. jamfør moder
    Døme
    • norskfaget er alle fags mor
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for si sjuke mor
    be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
  • mor Noreg
    Noreg og den norske nasjonen

more 1

mora

verb

Opphav

av moro (1

Tyding og bruk

vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
  • filmen såg ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
      • more seg over noko;
      • more seg godt;
      • more seg kongeleg;
      • gå ut på byen og more seg
    • halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
      • more seg med noko

more 2

mora

verb

Opphav

av engelsk moor

Tyding og bruk

fortøye båt i moring

ramnemor

substantiv hokjønn

Opphav

etter den trua at ramnen kastar ungane sine ut av reiret

Tyding og bruk

ukjærleg, dårleg mor

mutter 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør fatter

Tyding og bruk

Døme
  • mutter, kan eg låne jakka di?
  • mutteren er ingeniør

metronym

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, av meter ‘mor’ og onyma ‘namn’

Tyding og bruk

namn som er danna av førenamnet til mora og ordet for son eller dotter, som i Ivar Elison og Klara Åstedotter;
motsett patronym

moder

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir, same opphav som latin mater; jamfør mor

Tyding og bruk

Døme
  • Guds moder

Faste uttrykk

  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv

oldemor

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘bestemor’

Tyding og bruk

mor til bestefar eller bestemor

Faste uttrykk

  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin avunculus ‘morbror’

Tyding og bruk

  1. bror eller svoger til far eller mor;
    farbror, morbror
    Døme
    • mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine;
    • onkel Pål er gift med farsystera mi
  2. (eldre) mannleg slektning;
    mann som underheld eller leier leik med barn
    Døme
    • ein populær onkel i barnetimen
  3. brukt som nemning for politi
    Døme
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
    • fotballaget treng ein rik onkel

moster

substantiv hokjønn

Opphav

samandregen form av morsyster

Tyding og bruk

tante på morssida;
syster til mor;
til skilnad frå faster