Avansert søk

259 treff

Bokmålsordboka 110 oppslagsord

mor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Betydning og bruk

  1. kvinne som har barn
    Eksempel
    • bli mor;
    • være mor til tre;
    • mor og datter;
    • være sin mors stolthet;
    • den som selv er mor, forstår dette;
    • være som en mor for noen;
    • mor, kom hit!
    • mor er ikke hjemme
  2. dyr av hunkjønn som har avkom
    Eksempel
    • andungene følger moren
  3. (gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
    Eksempel
    • mor i huset
  4. jamfør moder
    Eksempel
    • filosofien er vitenskapens mor
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for sin syke mor
    be for seg selv under påskudd av å tale for andre
  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
  • mor Norge
    Norge og den norske nasjonen

more 1

verb

Opphav

av moro (1

Betydning og bruk

vekke lystig stemning hos;
muntre, oppmuntre, underholde, glede
Eksempel
  • filmen så ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
      • more seg over noe;
      • more seg kongelig;
      • det morer meg;
      • gå ut på byen for å more seg
    • holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
      • more seg med noe;
      • det morer meg

more 2

verb

Opphav

av engelsk moor

Betydning og bruk

fortøye båt i moring

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Eksempel
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Faste uttrykk

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel

salig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med sæl

Betydning og bruk

  1. som får evig liv;
    Eksempel
    • dø salig i troen på Jesus Kristus;
    • enhver blir salig i sin tro
  2. særlig brukt om kjente personer: avdød
    Eksempel
    • hadde min salig mor levd, hadde dette vært avgjort for lengst;
    • sitere noe som salige Henrik Ibsen skrev
  3. svært lykkelig
    Eksempel
    • en salig glede;
    • et salig smil;
    • se salig ut
    • brukt som adverb:
      • være salig full

Faste uttrykk

  • en salig blanding
    uensartet sammenstilling
    • en salig blanding av nytt og gammelt

moderlig

adjektiv

Opphav

norrønt móðurligr

Betydning og bruk

som gjelder en mor;
liksom (hos) en mor;
Eksempel
  • nå trenger jeg litt moderlig omsorg
  • brukt som adverb:
    • ta seg moderlig av noen

tumor

substantiv hankjønn

Uttale

tuˊmor, i flertall tuˊmorer eller  tumoˊrer

Opphav

av latin tumere ‘svulme’

Betydning og bruk

  1. i medisin: svulst
  2. i medisin: hevelse, oppsvulming

større

adjektiv

Opphav

norrønt stǿrri, komparativ av stor; jamfør størst

Betydning og bruk

  1. stor i høyere grad enn noe eller noen det sammenlignes med
    Eksempel
    • hun er større enn sin mor;
    • lik pris gir større rettferdighet;
    • i de større kommunene
  2. uten klar sammenlikning: nokså drøy, stor eller mye
    Eksempel
    • en større lekkasje;
    • det var ikke større med snø

datter

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt dóttir

Betydning og bruk

  1. kvinne eller jente i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra sønn
    Eksempel
    • få en datter;
    • min datter;
    • mor og datter;
    • ha tre voksne døtre;
    • en tre år gammel datter;
    • en sønn og en datter;
    • den eldste datteren min
  2. i overført betydning: kvinne med en bestemt tilknytning til et sted, en tid eller et folk
    Eksempel
    • landets døtre;
    • Bergens store datter

Faste uttrykk

  • være sin fars datter
    ligne faren sin
  • være sin mors datter
    ligne moren sin

tippoldeforelder

substantiv hankjønn

Opphav

av tipp-

Betydning og bruk

mor eller far til oldemor eller oldefar

Nynorskordboka 149 oppslagsord

mor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Tyding og bruk

  1. kvinne som har barn
    Døme
    • bli mor til tvillingar;
    • mor og dotter;
    • mora hennar Kari;
    • mor til Kari;
    • vere som ei mor for nokon;
    • mora mi;
    • ho mor er ikkje heime;
    • sjå, mor!
  2. dyr av hokjønn som har avkom
    Døme
    • andungane følgjer mora
  3. (gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
  4. jamfør moder
    Døme
    • norskfaget er alle fags mor
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for si sjuke mor
    be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
  • mor Noreg
    Noreg og den norske nasjonen

more 1

mora

verb

Opphav

av moro (1

Tyding og bruk

vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
  • filmen såg ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
      • more seg over noko;
      • more seg godt;
      • more seg kongeleg;
      • gå ut på byen og more seg
    • halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
      • more seg med noko

more 2

mora

verb

Opphav

av engelsk moor

Tyding og bruk

fortøye båt i moring

elektrakompleks

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter det greske segna om Elektra, som saman med broren Orestes drep mor si som hemn for at ho, saman med elskaren sin, hadde drepe mannen sin, Agamemnon

Tyding og bruk

i psykoanalyse: ei dotter sitt ynske om å drepe mor si og gifte seg med far sin;

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; samanheng med salig

Tyding og bruk

  1. gledeleg, hyggjeleg
    Døme
    • ei sæl stund
  2. glad, lykkeleg, nøgd
    Døme
    • eg vart så sæl da eg høyrde det
  3. Døme
    • han var så sæl at han fekk det
  4. kjær, velsigna
    Døme
    • mi sæle mor;
    • sæle barnet mitt

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt degikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko uliktfare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt(gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land

helgemamma

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mor som har ansvaret for barnet i helgane;
Døme
  • etter samlivsbrotet er ho helgemamma for døtrene

helgemor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mor som har ansvaret for barnet i helgane;
Døme
  • ho er skild og helgemor til to små jenter

tomrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rom eller plass som det ikkje er nokon eller noko i eller på, eller som ikkje er fylt eller utnytta
    Døme
    • eit tomrom innmed veggen;
    • eit tomrom i benkerada
  2. Døme
    • tanken blir hengande i eit tomrom;
    • det er mange tomrom i teksta
  3. plass det er vanskeleg å fylle;
    Døme
    • det vart eit tomrom da mor døydde

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’

Tyding og bruk

  1. god å omgåast med;
    Døme
    • vere snill og medgjerleg;
    • ver snill no, gut!
    • ein snill hund
  2. god, kjærleg
    Døme
    • ei snill og omsorgsfull mor
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gjevmild
    Døme
    • få noko av ein snill onkel
  4. hjelpsam, venleg
    Døme
    • snille grannar;
    • vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
  5. i utrop:
    Døme
    • snille deg, det treng du ikkje gjere!
    • slå på lyset, er du snill!

Faste uttrykk

  • ver så snill
    brukt i spørsmål der ein ber andre om noko;
    til skilnad frå ver så god
    • kan eg få litt vatn, ver så snill?