Avansert søk

118 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

mista

verb

Opphav

norrønt mistaka; jamfør mis-

Betydning og bruk

oppfatte feil;
mistolke
Eksempel
  • de mistok ham for å være en opprører

Faste uttrykk

  • mista seg
    ta feil
    • de mistok seg da de trodde de ville få støtte

missnakke

verb

Opphav

av mis-

Faste uttrykk

misregne

verb

Opphav

av mis-

Faste uttrykk

miskreditt

substantiv hankjønn

Opphav

av mis- og kreditt

Faste uttrykk

  • i miskreditt
    i en situasjon med tapt anseelse;
    i vanry
    • komme i miskreditt hos noen;
    • bringe firmaets navn i miskreditt;
    • arbeidet hans har lenge vært i miskreditt

misfare

verb

Opphav

av mis- og fare (2

Faste uttrykk

  • misfare seg
    oppføre seg galt;
    fare vill;
    ta feil
    • der misfor jeg meg stygt

Mr.

forkorting

Uttale

misˊter

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

forkorting for mister, brukt foran navn eller tittel på mann i engelskspråklige områder;
jamfør hr. og herr

mistyde

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

tyde eller forstå galt;

mistvile

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

tvile på at noe vil lykkes

mistilpasning, mistilpassing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

manglende eller feil tilpasning
Eksempel
  • mange unge sliter med stress og mistilpasning

mistrivsel

substantiv hankjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

Eksempel
  • mistrivselen førte til høyt sykefravær

Nynorskordboka 65 oppslagsord

mista, mistake

mistaka

verb

Opphav

norrønt mistaka; jamfør mis-

Tyding og bruk

oppfatte feil;
mistolke
Døme
  • han har misteke henne for ei anna

Faste uttrykk

  • mista seg
    ta feil
    • dei mistok seg skamleg

missnakke

missnakka

verb

Opphav

av mis-

Faste uttrykk

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet

misrekne

misrekna

verb

Opphav

av mis-

Faste uttrykk

mismon, mismonn

substantiv hankjønn

Opphav

av mis- og mon

Tyding og bruk

(urettvis) ulikskap, skilnad;

Faste uttrykk

  • gjere mismon
    vere partisk

miskreditt

substantiv hankjønn

Opphav

av mis- og kreditt

Faste uttrykk

  • i miskreditt
    i ein situasjon med dårleg omdømme;
    i vanry
    • kome i miskreditt hos nokon;
    • kritikken endar i miskreditt

mishøyre

mishøyra

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

høyre feil;
misforstå
Døme
  • folk mishøyrer og mistyder

Faste uttrykk

  • mishøyre seg
    høyre feil
    • han hadde visst mishøyrt seg

mishugse

mishugsa

verb

Opphav

av mis-

Faste uttrykk

  • mishugse seg
    hugse gale
    • eg har nok mishugsa meg

misfare

misfara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mis- og fare (2

Faste uttrykk

  • misfare seg
    fare gale åt;
    fare vill;
    ta feil
    • der misfor eg meg stygt

misgrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mis-

Tyding og bruk