Bokmålsordboka
missnakke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å missnakke | missnakker | missnakka | har missnakka | missnakk! |
| missnakket | har missnakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| missnakka + substantiv | missnakka + substantiv | den/det missnakka + substantiv | missnakka + substantiv | missnakkende |
| missnakket + substantiv | missnakket + substantiv | den/det missnakkede + substantiv | missnakkede + substantiv | |
| den/det missnakkete + substantiv | missnakkete + substantiv | |||
Opphav
av mis-Faste uttrykk
- missnakke segforsnakke seg