Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

metrikk

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (ars) metrica ‘metrisk (kunst)'; av gresk metrikos ‘metrisk’

Betydning og bruk

lære om oppbygningen av vers;

verselære, verslære

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

takt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin tactus ‘berøring’

Betydning og bruk

  1. i musikk: enhet med en bestemt grunnrytme;
    organisering av tidsenhetene som et musikkstykke kan deles inn i
    Eksempel
    • slå takten;
    • høre noen takter av melodien;
    • ⁴⁄₄ takt skrives ofte C
  2. i metrikk: versefot
  3. rytmisk bevegelse, lyd eller gange;
    samsvar med en bestemt rytme eller bevegelse
    Eksempel
    • komme ut av takten;
    • holde takten;
    • han gikk i rask takt;
    • ro i langsom takt;
    • vogge i takt med melodien;
    • hjertet slo i rask takt
  4. stempelslag i forbrenningsmotor;
  5. tempo, fart
    Eksempel
    • redusere takten i økonomien;
    • naturen bygges ned i økende takt
  6. prestasjon eller ferdighet som kan observeres
    Eksempel
    • vise gode takter;
    • laget viste lovende takter

adalhending

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aðalhending

Betydning og bruk

i norrøn metrikk: helrim i en verselinje

koda

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘hale’; fra latin cauda

Betydning og bruk

  1. i musikk: avsluttende del av stykke, komposisjon eller sats
  2. i metrikk: avslutning

kadens

substantiv hankjønn

Uttale

kadanˊgs eller  kadenˊs

Opphav

gjennom fransk cadence og italiensk; fra latin cadere ‘falle’, opprinnelig om fallende tonegang

Betydning og bruk

  1. tempo eller rytme som en aktivitet foregår i
    Eksempel
    • den britiske syklisten akselererte med svært høy kadens
  2. i musikk: soloparti av virtuos karakter mot slutten av en sats
  3. i musikk: akkordene i slutten av en sats, et verk eller lignende
  4. i metrikk: rytmisk utgang i verselinje

opptakt

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. i musikk: ufullstendig takt som innleder et musikkstykke
  2. i metrikk: trykklett stavelse foran den første takten i en verselinje
  3. begynnelse, innledning
    Eksempel
    • møtet mellom dem ble opptakten til et langvarig samarbeid

cesur

substantiv hankjønn

Uttale

sesuˊr

Opphav

av latin caesura ‘avskjæring’

Betydning og bruk

  1. i metrikk: pause, hvilepunkt (2) inne i en (lengre) verselinje
  2. i musikk: hvilepunkt (2) som holder musikalske motiver fra hverandre

firefotet, firefota, firfota, firfotet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har fire føtter;
  2. i metrikk: med fire verseføtter

akrostikon

substantiv intetkjønn

Uttale

akrosˊtikon

Opphav

av gresk akro- og stikhos ‘linje’; jamfør akro-

Betydning og bruk

i metrikk: strofe (1) der den loddrette rekkefølgen av begynnelses- eller sluttbokstavene i hver linje danner et ord eller en setning

Nynorskordboka 13 oppslagsord

metrikk

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (ars) metrica ‘metrisk (kunst)'; av gresk metrikos ‘metrisk’

Tyding og bruk

lære om versebygnad;

takt 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av latin tactus ‘det å røre ved’

Tyding og bruk

  1. i musikk: eining med ein viss grunnrytme;
    organisering av tidseiningane som eit musikkstykke kan delast inn i
    Døme
    • dirigenten slår takta;
    • spele nokre takter av låta;
    • ein vals går i ¾ takt
  2. i metrikk: versefot
  3. rytmisk rørsle, lyd eller gang;
    samsvar med ein viss rytme eller rørsle
    Døme
    • kome ut av takt;
    • halde takta;
    • dei gjekk i rask takt;
    • ho rodde i langsam takt;
    • vogge i takt med melodien;
    • hjartet slo i rask takt
  4. stempelslag i forbrenningsmotor;
  5. tempo, fart
    Døme
    • auke takta på bustadbygginga
  6. prestasjon eller dugleik som ein kan observere;
    tendens
    Døme
    • syne gode takter;
    • syne lovande takter;
    • eit lag som syner heilt nye takter

firfota, firefota

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i metrikk: som har fire verseføter
    Døme
    • firfota jambisk versemål

hiatus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin hiare ‘gape’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: samanstøyt av to vokalar som ikkje lagar diftong
    Døme
    • hiatus har vi i ord som ‘globoid’, ‘koffein’
  2. i metrikk: samanstøyt av endevokalen i eit ord og første vokalen i neste ord
    Døme
    • vi har hiatus i ‘ta att’

akrostikon

substantiv inkjekjønn

Uttale

akrosˊtikon

Opphav

av gresk akro- og stikhos ‘linje’; jamfør akro-

Tyding og bruk

i metrikk: strofe (1) der den loddrette rekkjefølgja av byrjings- eller sluttbokstavane i kvar linje lagar eit ord eller ei setning

kadens

substantiv hankjønn

Uttale

kadanˊgs eller  kadenˊs

Opphav

gjennom fransk cadence og italiensk cadenza; frå latin cadere ‘falle’, opphavleg om fallande tonegang

Tyding og bruk

  1. tempo eller rytme som ein aktivitet går føre seg i
    Døme
    • halde høg kadens
  2. i musikk: virtuost soloparti mot slutten av ein sats
  3. i musikk: akkordane i slutten av ein sats, eit verk eller liknande
  4. i metrikk: rytmisk utgang i verselinje

opptakt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. i musikk: ufullstendig takt (1, 1) som innleier eit musikkstykke
  2. i metrikk: trykklett staving som står framfor den første takta i ei verselinje
  3. byrjing, innleiing
    Døme
    • møtet mellom dei vart opptakta til eit rikt samarbeid

adalhending

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aðalhending

Tyding og bruk

i norrøn metrikk: heilrim i ei verselinje

cesur

substantiv hankjønn

Uttale

sesuˊr

Opphav

av latin caesura ‘avskjering’

Tyding og bruk

  1. i metrikk: pause, kvilepunkt (2) inne i ei (lengre) verselinje
  2. i musikk: kvilepunkt (2) som held musikalske motiv frå kvarandre

metrisk

adjektiv

Opphav

frå gresk, av metron; sjå meter (1

Tyding og bruk

  1. som gjeld metrikk
  2. som gjeld, høyrer til eller er rekna ut etter metersystemet
    Døme
    • metrisk mål og vekt;
    • det metriske systemet med kilo og gram