Artikkelside

Bokmålsordboka

cesur

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en cesurcesurencesurercesurene

Uttale

sesuˊr

Opphav

av latin caesura ‘avskjæring’

Betydning og bruk

  1. i metrikk: pause, hvilepunkt (2) inne i en (lengre) verselinje
  2. i musikk: hvilepunkt (2) som holder musikalske motiver fra hverandre