Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

merr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt merr

Betydning og bruk

voksen hunnhest;

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Betydning og bruk

  1. hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekkdyr, ridedyr eller kløvdyr;
    Equus caballus
    Eksempel
    • kjøre med hest og vogn;
    • sitte til hest;
    • slite som en hest
  2. hanndyr av hest (1)
    Eksempel
    • er det merr eller hest?
  3. i sjakk: springer (1)
    Eksempel
    • slå med hesten
  4. gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
    jamfør bøylehest
  5. Eksempel
    • en motor på 100 hester;
    • en 100 hesters motor
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner visse dyr
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner mennesker
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner gjenstander

Faste uttrykk

  • apostlenes hester
    føttene;
    jamfør apostelhester
    • bruke apostlenes hester av klimahensyn
  • ikke ti ville hester
    absolutt ingen eller ingenting
    • ikke ti ville hester skal få meg til å gjøre det
  • komme seg opp på hesten igjen
    prøve på nytt etter et nederlag
    • det var godt å komme seg opp på hesten igjen og levere en god kamp
  • satse på feil hest
    gå inn for noe som viser seg å bli mislykket
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent
  • trojansk hest
    • (opprinnelig om den hule trehesten som grekerne gjemte seg i slik at de kunne bli brakt skjult inn i Troja) fiendtlig person, gruppe eller element som fins i hemmelighet og som kan vise seg å være farlig for omgivelsene
    • skadelig programkode som er skjult i et legitimt dataprogram;
      trojaner (2)

marskalk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘stallmester’; av gammelhøytysk marah ‘merr’ og scalc ‘tjener’

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: høyeste general i en hær;
  2. øverste hoffembetsmann
  3. person som ordner og leder et høytidelig opptog;
    æresvakt ved kisten i en begravelse

avlsmerr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

merr brukt til avl (1, 1)

følltung

adjektiv

Betydning og bruk

om merr: som går med føll;

hors

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hors ‘merr’

Betydning og bruk

hoppe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av hoppe (2 opprinnelig ‘hest som humper, beveger seg klosset’

Betydning og bruk

hunndyr av hest (1);
Eksempel
  • hingster og hopper

Nynorskordboka 15 oppslagsord

merr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt merr

Tyding og bruk

vaksen hohest;

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Tyding og bruk

  1. hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekk-, ride- og kløvdyr;
    Equus caballus
    Døme
    • køyre med hest og vogn;
    • sitje til hest;
    • slite som ein hest
  2. hanndyr av hest (1)
    Døme
    • var det hest eller merr?
  3. i sjakk: springar (1)
  4. gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
    jamfør bøylehest
  5. Døme
    • ein motor på 10 hestar
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner visse dyr
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner menneske
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ting

Faste uttrykk

  • apostlanes hestar
    føtene;
    jamfør apostelhestar
    • ta i bruk apostlanes hestar av klimaomsyn
  • ikkje ti ville hestar
    absolutt ingen eller ingenting
    • ikkje ti ville hestar kunne få henne til å gå dit
  • kome seg opp på hesten igjen
    prøve på nytt etter eit nederlag
    • laget satsar på å kome seg opp på hesten igjen etter tapet på heimebane
  • satse på feil hest
    gå inn for noko som viser seg å bli mislykka
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte
  • trojansk hest
    • (opphavleg om den hole trehesten som grekarane gøymde seg i slik at dei kunne koma skjult inn i Troja) fiendsleg element, person eller gruppe som finst i løynd og som kan vise seg å vere farleg for omgjevnadene
    • skadeleg programkode som er skjult i eit legitimt dataprogram;
      trojanar (2)

borke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

borkete merr

radig

adjektiv

Opphav

samanheng med norrønt hraðr ‘rask’; jamfør radt

Tyding og bruk

rask (2, 1), lett, grei
Døme
  • ei radig merr;
  • ho gjekk i eit radig tempo
  • brukt som adverb:
    • arbeidet gjekk radig

berde, bæle 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

svær, tjukk og klubbete skapning eller ting
Døme
  • ei berde til merr;
  • ei berde til stokk

alsmerr

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

merr som ein bruker i al; jamfør alsdyr

marskalk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk ‘stallmeister’; frå gammalhøgtysk marah ‘merr’ og scalc ‘tenar’

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: øvste general i ein hær;
  2. øvste hoffembetsmann
  3. person som ordnar og leier eit høgtideleg følgje;
    æresvakt ved kista i ei gravferd

hors

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hors ‘merr’

Tyding og bruk

horse 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med hors

Tyding og bruk

fylje 1, følje 1

substantiv hokjønn

Opphav

av føl

Tyding og bruk

ung merr;