Avansert søk

971 treff

Bokmålsordboka 274 oppslagsord

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

enkelt

adjektiv

Opphav

fra lavtysk form av enkel

Betydning og bruk

som forekommer i ett eksemplar eller én gang;
som ikke er sammensatt;
Eksempel
  • vi kjenner bare til ett enkelt tilfelle;
  • oppløse noe i sine enkelte bestanddeler;
  • han satset på bare to enkelte løp denne sesongen

Faste uttrykk

  • den enkelte
    hvert enkelt menneske;
    enkeltindivid
    • samfunnet og den enkelte
  • hver enkelt
    det enkelte mennesket;
    hver og en
    • dette får hver enkelt ta stilling til

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk staffieren med, fransk endelse; jamfør staffere

Betydning og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjøre noe vakrere eller skjule noe;
    forskjønnende ytre ramme
    Eksempel
    • bare tjene som staffasje;
    • fri for staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, plante eller gjenstander som er satt inn i landskapsmaleri for å gi det liv;
    dekorativ utsmykning

tenke

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påvirkning fra lavtysk denken

Betydning og bruk

  1. binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
    Eksempel
    • tenke klart;
    • tenke farlige tanker;
    • tenke i bilder;
    • tenke før en taler;
    • sitte og tenke;
    • den var stor, tenkte hun
    • brukt som adjektiv:
      • et tenkende menneske;
      • tenkende vesener
  2. rette bevisstheten mot noe
    Eksempel
    • hun tenkte ikke noe mer over det;
    • han kom til å tenke på broren sin;
    • prøve å ikke tenke på det
  3. forestille seg, se for seg
    Eksempel
    • la oss tenke oss følgende: …;
    • det er lett å tenke seg en slik løsning;
    • jeg kan tenke meg at det var vanskelig
    • brukt som adjektiv:
      • et tenkt tilfelle;
      • for å ta et tenkt eksempel
  4. ha forsett om, ha i sinne;
    Eksempel
    • hva har du tenkt å gjøre?
    • tenke på å gå;
    • jeg tenker meg til fjells i helgen;
    • jeg har tenkt å flytte
  5. ha omsorg for, ta hensyn til
    Eksempel
    • ikke tenk på meg;
    • prøv å tenke litt på andre iblant
  6. ha som synspunkt;
    Eksempel
    • hva tenker du om saken?
    • ikke bry seg med hva andre tenker;
    • de tenkte det var lurt å starte tidlig;
    • jeg tenker det er for tidlig å si noe sikkert
  7. brukt for å uttrykke forundring
    Eksempel
    • tenk det!
    • tenke seg til at du er her!

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), ville (2, 4), komme til å (1)
    • hun hadde ikke tenkt til å bli lenge;
    • jeg har tenkt til å gi meg som trener;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenke seg
    være lysten på;
    ønske seg
    • de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer;
    • jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag
  • kunne tenkes
    være mulig
    • det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
  • tenke etter
    samle tankene sine;
    overveie, fundere (2)
    • når jeg tenker etter, så blir det klarere
  • tenke framover
    tenke på tiden som ligger foran en;
    planlegge
    • tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang;
    • tenke framover for å skissere framtidige løsninger
  • tenke gjennom
    gruble over noe;
    fundere på
    • tenke nøye gjennom spørsmålet;
    • jeg har ikke hatt tid til å tenke gjennom saken
  • tenke høyt
    snakke med seg selv;
    gi uformelt uttrykk for sin mening
    • nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
  • tenke om igjen
    revurdere synspunktet sitt
    • om du tror det, må du tenke om igjen
  • tenke over
    • være oppmerksom på
      • jeg tenkte ikke over at det kunne bli feil
    • vie sine tanker til;
      tenke nøye og grundig;
      gruble, grunne (4
      • tenk over det jeg sa;
      • tenke over livet sitt
  • tenke seg om
    grunne over noe i tankene;
    gruble, tenke etter
    • tenke seg om to ganger;
    • tenke seg om før en uttaler seg
  • tenke sitt
    ha sin egen oppfatning
    • de tenker sitt om andre mennesker
  • tenke så det knaker
    tenke grundig
    • her tenkes det så det knaker
  • tenke ut
    finne fram til noe ved tankevirksomhet;
    komme opp med
    • tenke ut en slu plan
  • være tenkt til
    være beregnet på;
    være myntet på
    • pengene er tenkt til nytt skolebygg

tankelesing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

tankelesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tolke eller gjette seg til hva et annet menneske tenker ut fra kroppslige holdepunkt
Eksempel
  • hun påstår å kunne tankelesing

nytt og bedre menneske

Betydning og bruk

positivt forandret;
uthvilt;
Eksempel
  • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

kjærlighet gjør blind

Betydning og bruk

kjærlighet fratar et menneske dømmekraften og fornuften;

den enkelte

Betydning og bruk

hvert enkelt menneske;
Se: enkelt
Eksempel
  • samfunnet og den enkelte

kveile seg sammen

Betydning og bruk

om dyr eller menneske: krølle seg sammen;
Se: kveile

av kjøtt og blod

Betydning og bruk

levende;
med følelser og vanlige reaksjoner;
Se: kjøtt
Eksempel
  • jeg er bare et menneske av kjøtt og blod

Nynorskordboka 697 oppslagsord

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang ein

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda

nokre tusen

Tyding og bruk

i eit tal som er meir enn to tusen;
Sjå: nokon
Døme
  • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?

enkelt

adjektiv

Opphav

frå lågtysk form av enkel

Tyding og bruk

som er i eitt eksemplar eller skjer éin gong;
som ikkje er samansett;
Døme
  • enkelt vegg;
  • eit enkelt tilfelle;
  • den enkelte borgar;
  • dei enkelte kommunane

Faste uttrykk

  • den enkelte
    kvart enkelt menneske;
    enkelindivid
    • samfunnet og den enkelte
  • kvar enkelt
    kvart enkelt menneske;
    kvar og ein
    • kvar enkelt får avgjere det

slakt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slakte

Tyding og bruk

  1. det å avlive (hus)dyr;
    Døme
    • kjøpe dyr til slakt;
    • selje dyr til slakt
  2. dyr som skal slaktast eller er slakta
    Døme
    • levande slakt;
    • hovudet skal sitje på slaktet
  3. kjøt eller flesk av slakta dyr
    Døme
    • kjøpe slakt
  4. det å myrde eller drepe menneske
    Døme
    • ein rein slakt av sivile
  5. hard kritikk;
    knusande dom
    Døme
    • det vart reint slakt av boka

Faste uttrykk

  • som eit slakt
    heilt utmødd
    • eg låg som eit slakt på sofaen heile helga;
    • han kryssa mållinja som eit slakt

spørjeundersøking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(større) undersøking der ei gruppe menneske blir spurde om eit eller fleire emne, ofte knytt til meining eller levemåte;
Døme
  • ei spørjeundersøking om levevilkåra til folk;
  • i spørjeundersøkinga vart to tusen personar spurd om treningsvanane sine

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk staffieren med fransk ending; jamfør staffere

Tyding og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
    Døme
    • fri for staffasje;
    • utsegnene hans er bare staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv;
    dekorativ utsmykking

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. om trekkdyr: som ikkje vil røre seg;
    som ikkje vil rikke seg av flekken
    Døme
    • den sta hesten ville ikkje dra lasset;
    • det staaste muleselet i stallen
  2. om menneske: som held fast på meining eller handlemåte, og ikkje vil endre den;
    Døme
    • ho er sta og held på sitt;
    • vere sta på noko

Faste uttrykk

  • sta som eit esel
    særs sta
    • far er sta som eit esel