Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

medfart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • få en hard medfart
Artikkelside

ille

adverb

Opphav

norrønt illa

Betydning og bruk

  1. vondt, ubehagelig, fælt;
    motbydelig
    Eksempel
    • det luktet ille;
    • det så ille ut;
    • være ille tilredt
  2. uheldig, dårlig, elendig
    Eksempel
    • det stod ille til med henne;
    • det gikk dem ille;
    • ja ja, dette var jo ikke så ille;
    • det var ille at de ikke kom;
    • være ille til mote
  3. vondt, fiendtlig
    Eksempel
    • der handlet han ille mot oss;
    • det var ikke ille ment;
    • snakke ille om andre
  4. brukt forsterkende: svært, veldig
    Eksempel
    • hun ble så ille syk;
    • være i ille dårlig humør
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårlig;
    Eksempel
    • få ille medfart;
    • ha en ille oppvekst

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter, i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ille ved
    pinlig berørt;
    nedstemt
    • føle seg ille ved;
    • hun virket ille ved
  • ta noe ille opp
    ta noe opp i vond mening;
    bli fornærmet over noe
    • jeg håper du ikke tar forslaget ille opp
Artikkelside

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Betydning og bruk

  1. avdeling, runde
    Eksempel
    • laget vant første omgang;
    • presidenten ble valgt i annen omgang;
    • spille en omgang poker
  2. medfart, pryl
    Eksempel
    • gi noen en omgang juling
  3. behandling, stell
    Eksempel
    • la skoene få en omgang skokrem
  4. Eksempel
    • ledervervet gikk på omgang blant medlemmene
  5. rad av masker på et strikketøy
    Eksempel
    • strikke fem omganger på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å begynne med
  • i siste omgang
    til sist
Artikkelside

fare ille

Betydning og bruk

få hard medfart;
skade seg;
Se: fare
Eksempel
  • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    sterkt etterspurt valuta
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

medferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • tåle medferden
Artikkelside

utpining

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å pine ut, svekke ved hard medfart eller rovdrift
Eksempel
  • utpining av jorda
Artikkelside

trykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av trykke (1

Betydning og bruk

støt, hard medfart (ofte uttalt trøkk)
Eksempel
  • få en trykk midt i fjeset;
  • livet kan gi en mange trykk(er)
Artikkelside

slem 2

adjektiv

Opphav

lavtysk slim, egentlig ‘skjev’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være slem mot noen;
    • få en slem medfart
  2. Eksempel
    • slemme unger
  3. Eksempel
    • være slem å ha med å gjøre;
    • en slem knipe
  4. Eksempel
    • slemt føre;
    • en slem uvane
  5. Eksempel
    • være slem til å lyve;
    • han var slem etter jentene
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

medfart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få ein hard medfart
Artikkelside

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar, i fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Tyding og bruk

  1. avdeling, runde
    Døme
    • laget vann første omgangen;
    • presidenten vart vald i andre omgangen
  2. medfart, pryl
    Døme
    • gje nokon ein omgang juling
  3. handsaming, stell
    Døme
    • la støvlane få ein omgang skokrem
  4. Døme
    • leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
  5. rad av masker på eit strikketøy;
    Døme
    • strikke fem omgangar på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å byrje med
  • i siste omgang
    til sist
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    sterkt etterspurd valuta
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

behandling

substantiv hokjønn

Uttale

behanˊdling

Opphav

av behandle

Tyding og bruk

  1. medisinsk tiltak for å lækje nokon eller minke eit helseproblem;
    Døme
    • få behandling for ryggen;
    • gå til behandling hos psykolog;
    • behandling med antibiotika;
    • kirurgisk behandling
  2. vurdering og/eller drøfting av ei sak som leier fram til ei avgjerd, eit vedtak eller liknande;
    Døme
    • saka er til behandling i departementet
  3. måte som nokon ber seg åt på overfor eit anna menneske eller eit dyr;
    Døme
    • rettferdig behandling;
    • brutal behandling av hestar
  4. handsaming av ein gjenstand på ein viss måte
    Døme
    • golvet fekk ny behandling med lakk
  5. det å bruke eller betene (2) noko
    Døme
    • behandling av maskinar
Artikkelside

medferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • tole medferda
Artikkelside

medfaring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

trykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av trykkje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få ein trykk midt i fjeset;
    • kunne tole ein trykk;
    • livet kan gje ein mange trykkar
  2. prosess med å trykkje (3)
    Døme
    • avisa går, er i trykken
Artikkelside

slem 3

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk slim eigenleg ‘skeiv’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få ein slem medfart
  2. Døme
    • ei slem knipe
Artikkelside

reie 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reiða; av reie (4

Tyding og bruk

  2. godgjering;
  3. (hard) medfart
    Døme
    • avreie
Artikkelside
Side 1 av 2