Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
137 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

mannskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. væpnet styrke;
    skipsbesetning utenom skipsføreren (og offiserene);
    Eksempel
    • ha for lite mannskap;
    • mannskap og befal
  2. hver enkelt i et mannskap (1);
    Eksempel
    • de vervede mannskapene
Artikkelside

stridende personell

Betydning og bruk

mannskap som direkte deltar i kamp;
stridsdyktig mannskap;
Artikkelside

skipsfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mannskap (1) på skip
Artikkelside

skipsbesetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mannskap (1) og befal på et skip;
alle som arbeider på et skip
Artikkelside

skipreide

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt skipreiða

Betydning og bruk

om eldre forhold: kystdistrikt som hadde plikt til å stille et hærskip med mannskap til landets forsvar
Artikkelside

kalle ut

Betydning og bruk

gi ordre om å møte;
Se: kalle
Eksempel
  • alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut
Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet;
      • de ble kalt opp over radio
  • kalle ut
    gi ordre om å møte;
    utkalle
    • alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut
Artikkelside

stridende

adjektiv

Opphav

av stride (3

Betydning og bruk

  1. som kjemper i krig eller annen væpnet konflikt
    Eksempel
    • stridende soldater
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Eksempel
    • krigen var hard både for sivile og stridende
  3. som strides;
    som er uenige
    Eksempel
    • de stridende partene møttes i rettssalen

Faste uttrykk

  • stridende personell
    mannskap som direkte deltar i kamp;
    stridsdyktig mannskap
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henne – ingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start
Artikkelside

post 2

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk posto; av latin ponere ‘stille, sette’

Betydning og bruk

  1. sted for vakthold, utkikk, kontroll eller lignende
    Eksempel
    • et orienteringsløp med åtte poster;
    • være på sin post (mot noe(n)) – på vakt, årvåken;
    • stå på post under jakt;
    • ta post bak hushjørnet;
    • soldatene stod på sine poster
  2. mannskap på post (1
    Eksempel
    • forpost, lyttepost, vaktpost;
    • kalle tilbake posten på høyde 212
  3. (underordnet) stilling
    Eksempel
    • lærerpost;
    • søke halv post;
    • hun tok seg post i byen
  4. underavdeling i en sykehusavdeling
Artikkelside

Nynorskordboka 69 oppslagsord

mannskap 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mannskapr

Tyding og bruk

Døme
  • ikkje ha mannskap til å gjere noko
Artikkelside

mannskap 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. væpna styrke;
    skipsbesetning utanom skipsføraren (og offiserane);
    Døme
    • ha for lite mannskap;
    • mannskap og befal
  2. kvar einskild i eit mannskap (2, 1);
    Døme
    • dei verva mannskapa
Artikkelside

skipsfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

skipsbesetning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

mannskap (2, 1) og befal på eit skip;
alle som arbeider på eit skip
Artikkelside

skipreide

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skipreiða

Tyding og bruk

om eldre forhold: kystdistrikt som hadde plikt til å stille eit hærskip med mannskap i ufredstider
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne – eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside

manne

manna

verb

Opphav

norrønt manna ‘oppsede til ein dyktig mann’; av mann

Tyding og bruk

hyre, skaffe mannskap til
Døme
  • manne ein båt

Faste uttrykk

  • manne opp
    setje mot i
  • manne seg opp
    ta mot til seg, ta seg saman
    • han manna seg opp og sa eit klart nei
Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
Artikkelside

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  5. helse (1, 1), det å vere frisk
  6. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  7. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  8. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  9. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  10. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    • med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar
Artikkelside

hyre 5

hyra

verb

Opphav

av lågtysk huren ‘leige’

Tyding og bruk

tilsetje, særleg på skip;
Døme
  • hyre mannskap

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 1 av 7