Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

lystig

adjektiv

Opphav

av lavtysk lustich; jamfør lyst

Betydning og bruk

munter, livlig, festlig
Eksempel
  • en lystig fyr;
  • være i lystig lag
  • brukt som adverb
    • det brenner lystig på peisen
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer;
    • jeg har aldri vært gladere;
    • dette er dagens gladeste budskap
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside

trudelutt

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Betydning og bruk

kort og lystig (del av) melodi
Eksempel
  • han tok gjerne en trudelutt på trekkspillet;
  • maskinen spiller en trudelutt ved oppstart
Artikkelside

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Betydning og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Eksempel
    • laksens vandringer;
    • få tre lakser på kroken;
    • eksport av oppdrettet laks
    • brukt i ikke-tellelig betydning:
      • det er mindre laks i havet enn tidligere
  2. laks (1) brukt som mat
    Eksempel
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
Artikkelside

ulystig

adjektiv

Opphav

jamfør lystig

Betydning og bruk

lite glad eller gledelig
Eksempel
  • kjenne seg ulystig;
  • ulystige nyheter
Artikkelside

en glad laks

Betydning og bruk

en lystig og lettlivet person;
Se: glad, laks
Artikkelside

frisk på levra

Betydning og bruk

uredd, kvikk, lystig;
Se: lever
Artikkelside

selle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘kamerat, håndverkssvenn’

Betydning og bruk

  1. bergverksarbeider
  2. Eksempel
    • en underlig, en lystig selle
Artikkelside

more 1

verb

Opphav

av moro (1

Betydning og bruk

vekke lystig stemning hos;
muntre, oppmuntre, underholde, glede
Eksempel
  • filmen så ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    1. oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
      • more seg over noe;
      • more seg kongelig;
      • det morer meg;
      • gå ut på byen for å more seg
    2. holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
      • more seg med noe;
      • det morer meg
Artikkelside

lever

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lifr

Betydning og bruk

stor kjertel som skiller ut galle (1, 1)
Eksempel
  • ha småsei og lever til middag;
  • leveren bryter ned alkohol

Faste uttrykk

  • frisk på levra
    uredd, kvikk, lystig
  • snakke rett fra levra
    si rett ut det en mener
    • hun snakker alltid rett fra levra
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

lystig

adjektiv

Opphav

av lågtysk lustich; jamfør lyst

Tyding og bruk

munter, livleg, festleg
Døme
  • ein lystig kar;
  • vere i lystig lag
  • brukt som adverb
    • det brann lystig på peisen
Artikkelside

trudelutt

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

kort og lystig (del av) melodi
Døme
  • ta ein trudelutt på trekkspelet;
  • vaskemaskinen spelar ein liten trudelutt når vaska er ferdig
Artikkelside

bakkantisk

adjektiv

Uttale

bakanˊtisk

Opphav

av bakkant (1

Tyding og bruk

Artikkelside

bakkant 1

substantiv hankjønn

Uttale

bakanˊt

Opphav

av latin bacchari ‘feste for Bacchus’

Tyding og bruk

lystig svirebror
Artikkelside

tur 3

substantiv hankjønn

Opphav

av ture (2

Tyding og bruk

leik, leven, lystig liv, ståk
Artikkelside

jamboree

substantiv hankjønn

Uttale

dsjamboreˊ eller  sjamboreˊ

Opphav

frå engelsk ‘lystig lag’

Tyding og bruk

internasjonal speidarleir
Artikkelside

ulystig

adjektiv

Opphav

jamfør lystig

Tyding og bruk

lite glad eller gledeleg
Døme
  • kjenne seg ulystig;
  • ulystige nyheiter
Artikkelside

selle 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘kamerat, handverkarsvein’; samanheng med sal (1

Tyding og bruk

  1. bergverksarbeidar
  2. (uvanleg) fyr, kar
    Døme
    • ein lystig, underleg selle
Artikkelside

more 1

mora

verb

Opphav

av moro (1

Tyding og bruk

vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
  • filmen såg ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    1. oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
      • more seg over noko;
      • more seg godt;
      • more seg kongeleg;
      • gå ut på byen og more seg
    2. halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
      • more seg med noko
Artikkelside

lever

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lifr

Tyding og bruk

stor kjertel som skil ut gall (1, 1)
Døme
  • ha småsei og lever til middag;
  • levra bryt ned alkohol

Faste uttrykk

  • frisk på levra
    kvik, opplagd, lystig
  • snakke rett frå levra
    seie rett ut det ein meiner
    • ho snakkar alltid rett frå levra
Artikkelside