Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

lesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å lese;
    Eksempel
    • eleven er god i lesning;
    • det blir mye lesning på egen hånd
  2. Eksempel
    • riktig lesning for barn
  3. Eksempel
    • en alternativ lesning av teksten
  4. kunnskaper en har skaffet seg ved å lese
    Eksempel
    • sitte inne med en omfattende lesning

sunn

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og nærende kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft

lester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lestr, opprinnelig ‘lesning’

Betydning og bruk

om eldre forhold: bibelstykke som leses opp ved gudstjeneste;
Eksempel
  • lese lesteren

lesing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lese

Betydning og bruk

det å lese;
jamfør lesning
Eksempel
  • lesing og skriving;
  • lesing av lekser;
  • eleven er flink i lesing;
  • optisk lesing

deprimerende

adjektiv

Betydning og bruk

som gjør en deprimert;
Eksempel
  • dette er deprimerende lesning;
  • gråværet er deprimerende

repetisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ny gjennomgåelse eller lesning av lærestoff;

lesnad

substantiv hankjønn

Opphav

av lese; jamfør -nad

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • den beste lesnaden av en usikker runeinnskrift

pirre

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pirre nysgjerrigheten
    • brukt som adjektiv:
      • pirrende lesning;
      • virke pirrende på en
  2. Eksempel
    • pirre ganen

forstemmende

adjektiv

Opphav

fra tysk; av foreldet forstemme

Betydning og bruk

som gjør en nedstemt;
Eksempel
  • forstemmende nyheter;
  • et forstemmende syn;
  • det er forstemmende lesning

henge etter

Betydning og bruk

ikke holde følge med;
sakke akterut, ligge etter;
Se: henge
Eksempel
  • elever som henger etter i lesing og skriving;
  • bilbransjen henger etter

Nynorskordboka 29 oppslagsord

lesing

substantiv hokjønn

Opphav

av lese

Tyding og bruk

det å lese;
Døme
  • øve seg på lesing og skriving;
  • eleven er god i lesing;
  • det blir mykje lesing før eksamen;
  • optisk lesing

trøyte 3

trøyta

verb

Opphav

norrønt þreyta ‘få til å tryte’; samanheng med traute

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, fullføre, slutte
    Døme
    • trøyte (med) åkeren, arbeidet
  2. halde på lenge (med)
    Døme
    • trøyte på arbeidet
  3. sitje hos nokon som ligg på det siste
    Døme
    • trøyte den sjuke
  4. Døme
    • trøyte både godt og vondt
  5. Døme
    • trøyte tida, dagen med lesing
  6. Døme
    • vi får trøyte ei stund til
  7. halde i arbeid, drive, røyne
    Døme
    • trøyte hesten hardt

Faste uttrykk

  • trøyte av
    avslutte
  • trøyte seg
    røyne seg
  • trøyte ut
    gjere sliten, trøytte ut

optisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; samanheng med optikk

Tyding og bruk

som gjeld lys- og synsfenomen

Faste uttrykk

  • optisk bedrag
    synsinntrykk som ikkje svarer til røyndomen;
    synsbedrag
  • optisk gitter
    glasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying
  • optisk instrument
    instrument som tener til hjelpemiddel for auget, til dømes briller, kikert, mikroskop
  • optisk lesing
    registrering av skrift ved hjelp av skannar (2)

maskinell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin; jamfør maskin

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er sett saman av maskinar
    Døme
    • maskinelt utstyr
  2. som blir gjord eller laga med maskinar
    Døme
    • maskinelt arbeid;
    • maskinell drift

Faste uttrykk

  • maskinell lesing
    optisk lesing med digital lagring av tekst

kapital 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘hovudsum, hovuddel (av gjeld)', av latin capitalis ‘hovud-'; jamfør kapital (2

Tyding og bruk

  1. behaldning av økonomiske gode;
    pengar, formue, eigedelar
    Døme
    • renteberande kapital;
    • dei måtte på børsen for å sikre seg nok kapital
  2. Døme
    • interessene til kapitalen
  3. Døme
    • naturen er ein stor kapital for sivilisasjonen

Faste uttrykk

  • ansvarleg kapital
    kapital (1, 1) i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån
  • arbeidande kapital
  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • daud kapital
    kapital (1, 1) som ikkje gjev avkastning
  • fast kapital
    kapital (1, 1) i form av eigedom, bygningar og anlegg som blir nytta over lengre tid
  • kulturell kapital
    kunnskap om kulturelle uttrykksformer
    • lesing har vore vår kulturelle kapital
  • menneskeleg kapital
    samla mengd menneskelege ressursar i form av ferdigheiter og kunnskapar i ein folkesetnad
    • ein treng auka investeringar i menneskeleg kapital
  • risikovillig kapital
    kapital (1, 1) som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensande’; samanheng med horos

Tyding og bruk

  1. rand der ein ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Døme
    • sola forsvann i horisonten;
    • mørke skyer samlar seg i horisonten
  2. spennvidd av kunnskap, interesser, skjøn og liknande
    Døme
    • lesing av god litteratur utvidar horisonten
  3. i fagmål: storsirkel som blir laga ved skjering mellom eit horisontalplan på observasjonsstaden og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha ein snever horisont
    vere sneversynt, trongsynt, lite opplyst

fordrive

fordriva

verb

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt fordrífa ‘tyne’; av for- (2

Tyding og bruk

drive bort, jage (ut)
Døme
  • fordrive sjukdom;
  • vondt skal vondt fordrive;
  • fordrive folk frå heimlandet

Faste uttrykk

  • fordrive tida
    få tida til å gå
    • fordrive tida med lesing;
    • fordriva tida så godt ein kan

ekstensiv

adjektiv

Opphav

gjennom mellomalderlatin; frå latin extendere ‘strekkje ut’

Tyding og bruk

utstrekt og omfattande;
til skilnad frå intensiv
Døme
  • ekstensiv lesing

Faste uttrykk

  • ekstensivt jordbruk
    dyrking av store areal utan å bruke mykje kapital og arbeidskraft per arealeining, som fører til at jorda gjev lita avkastning

abc

substantiv hokjønn

Uttale

abeseˊ

Opphav

av dei tre første bokstavane i alfabetet

Tyding og bruk

  1. lærebok i staving og lesing;
  2. bok som inneheld elementære kunnskapar innanfor eit fag eller emne;
    Døme
    • abc for førarprøva;
    • abc i matlaging

Faste uttrykk

  • kunne meir enn si abc
    skjøne seg på mangt
  • kunne si abc
    meistre det grunnleggjande

kulturell kapital

Tyding og bruk

Sjå: kapital
Døme
  • lesing har vore vår kulturelle kapital