Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
47 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

legering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å legere (1)
    Eksempel
    • drive med legering
  2. blanding av to eller flere (sammensmeltede) metaller
    Eksempel
    • messing er en legering av kobber og sink
Artikkelside

bronse 1

substantiv hankjønn

Uttale

brånˋse; brånˋgse

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk bronzo

Betydning og bruk

  1. legering (2) av kobber (1) og tinn (1) der tinnet utgjør mindre enn 25 %
    Eksempel
    • et smykke av bronse
  2. tredjeplass i konkurranse;
    Eksempel
    • Norge tok en bronse i VM
Artikkelside

metall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av gresk metallon ‘gruve, bergsverk’

Betydning og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
    Eksempel
    • edle metaller
  2. legering, ofte om bronse og messing;
    til forskjell fra jern (1) og stål (2, 1)
Artikkelside

nysølv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sølvfarget legering av kopper, nikkel og sink
Eksempel
  • er det nysølv eller ekte sølv?
Artikkelside

nikkellegering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

legering (2) av nikkel og annet metall
Artikkelside

legeringselement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnstoff (1) som er del av en legering (ofte om andre stoff enn hovedmetallet)
Artikkelside

kobbernikkel, koppernikkel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

legering av kobber (1) og nikkel
Artikkelside

kobberlegering, kopperlegering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

legering (2) der kobber er hovedmetallet
Artikkelside

karat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra arabisk; av gresk keration ‘frø av johannesbrød’, som ble brukt som vektlodd

Betydning og bruk

  1. vektenhet for edelsteiner og perler
    Eksempel
    • metrisk karat = 0,2 g
  2. betegnelse for relativ gullmengde i legering (2)
    Eksempel
    • 18 karat= ¹⁸⁄₂₄ gull
Artikkelside

hvitt gull

Betydning og bruk

legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker;
Se: hvit
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

legering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å legere (1)
    Døme
    • drive med legering
  2. blanding av to eller fleire grunnstoff (1) der minst eitt er metall
    Døme
    • messing er ei legering av kopar og sink
Artikkelside

bronse 1

substantiv hankjønn

Uttale

brånˋse; brånˋgse

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk bronzo

Tyding og bruk

  1. legering (2) av kopar (1) og tinn (1) der tinnet utgjer mindre enn 25 %
    Døme
    • ein gammal mynt av bronse
  2. tredjeplass i konkurranse;
    Døme
    • Noreg tok ein bronse i verdsmeisterskapen
Artikkelside

metall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; av gresk metallon ‘gruve, bergverk’

Tyding og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
    Døme
    • edle metall
  2. legering, ofte om bronse, messing og liknande;
    til skilnad frå jern (1) og stål (2, 1)
Artikkelside

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Tyding og bruk

  1. legering av kopar og sink
    Døme
    • dørbeslag av messing
  2. samnemning for blåseinstrument av metall i eit orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huda (på folk)
Artikkelside

nysølv, nysylv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sølvfarga legering av kopar, sink og nikkel
Døme
  • er det nysølv eller ekte sølv?
Artikkelside

nikkellegering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

legering (2) av nikkel og anna metall
Artikkelside

legeringselement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grunnstoff (1) som er del av ei legering (ofte om andre stoff enn hovudmetallet)
Artikkelside

koparnikkel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

legering av kopar (1) og nikkel
Artikkelside

koparlegering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

legering (2) der kopar er hovudmetallet
Artikkelside

karat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå arabisk; av gresk keration ‘frø frå belgen av johannesbrødfrukta’, som vart brukt som vektlodd

Tyding og bruk

  1. vekteining for edelsteinar og perler
    Døme
    • metrisk karat = 0,2 g
  2. nemning for relativ mengd gull i legering (1)
    Døme
    • 14 karat = ¹⁴⁄₂₄ gull
Artikkelside
Side 1 av 3