Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

legering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å legere (1)
    Eksempel
    • drive med legering
  2. blanding av to eller flere (sammensmeltede) metaller
    Eksempel
    • messing er en legering av kobber og sink

hvitt gull

Betydning og bruk

legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker;
Se: hvit

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

  1. med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
    Eksempel
    • hvit skjorte;
    • blendende hvitt tøy;
    • det hvite papiret;
    • smile med hvite tenner;
    • servere fiskeboller i hvit saus;
    • han ble helt hvit i håret på noen få måneder
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt lys hudfarge;
    Eksempel
    • hvite kvinner fra Europa;
    • den hvite befolkningen i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
    Eksempel
    • være hvit i ansiktet av sinne;
    • holde så hardt at knokene blir hvite
  4. brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
    Eksempel
    • hvit flytter kongen;
    • hvits første trekk
  5. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
    Eksempel
    • kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

  • det hvite i øynene
    den hvite senehinnen
    • hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
  • gå hvit
    om sjø eller bølger: ha skumtopper
    • sjøen går hvit
  • heise det hvite flagget
    overgi seg
  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • hvit fisk
    fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
  • hvit jul
    jul med snø
  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn
  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
  • hvit slavehandel
    handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet
  • hvitt brød
  • hvitt flagg
  • hvitt gull
    legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
  • hvitt kjøtt
    kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
    • forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
  • på det hvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte en hvit pinn etter
    oppgi som tapt;
    gi opp håpet om

gull

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gull, goll,; beslektet med gul , opprinnelig ‘gult metall’

Betydning og bruk

  1. gulrødt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Eksempel
    • grave etter gull;
    • tro som gull;
    • hun er verdt sin vekt i gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (1)
    Eksempel
    • et gull armbåndsur
  3. legering (2) av gull (1) og annet metall
    Eksempel
    • et kjede i gull;
    • en ring av gull;
    • få Kongens fortjenestemedalje i gull
  4. rikdom, penger
    Eksempel
    • eie gods og gull
  5. Eksempel
    • ta gull i hopp
  6. noe skinnende, gyllen farge
    Eksempel
    • mønster i blått og gull
  7. som kjælenavn
    Eksempel
    • gullet mitt!

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    svært god
  • ha et hjerte av gull
    være svært snill
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • være gull verdt
    være svært viktig
    • opplysningen er gull verdt

slaglodd

substantiv intetkjønn

Opphav

betydning 2 etter tysk

Betydning og bruk

  1. blylodd som driver slagverk i veggur
  2. legering (2) som er vanskelig å smelte, brukt til lodding av finere metaller

legeringselement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnstoff (1) som er del av en legering (ofte om andre stoff enn hovedmetallet)

metall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av gresk metallon ‘gruve, bergsverk’

Betydning og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
    Eksempel
    • edle metaller
  2. legering, ofte om bronse og messing;
    til forskjell fra jern (1) og stål (2, 1)

karat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra arabisk; av gresk keration ‘frø av johannesbrød’, som ble brukt som vektlodd

Betydning og bruk

  1. vektenhet for edelsteiner og perler
    Eksempel
    • metrisk karat = 0,2 g
  2. betegnelse for relativ gullmengde i legering (2)
    Eksempel
    • 18 karat= ¹⁸⁄₂₄ gull

nysølv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sølvfarget legering av kopper, nikkel og sink
Eksempel
  • er det nysølv eller ekte sølv?

amalgam

substantiv intetkjønn

Uttale

amalgaˊm

Opphav

gjennom middelalderlatin og arabisk; fra gresk malagma ‘myk masse’

Betydning og bruk

(viss mengde av en) legering av kvikksølv og et annet metall, tidligere brukt til tannfylling

Nynorskordboka 22 oppslagsord

legering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å legere (1)
    Døme
    • drive med legering
  2. blanding av to eller fleire grunnstoff (1) der minst eitt er metall
    Døme
    • messing er ei legering av kopar og sink

kvitt gull

Tyding og bruk

legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke;
Sjå: kvit

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag;
    • bli heilt kvit i håret
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
    Døme
    • kvite menn frå Europa;
    • det kvite mindretalet i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med eit overraskande trekk;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  5. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Tyding og bruk

  1. legering av kopar og sink
    Døme
    • dørbeslag av messing
  2. samnemning for blåseinstrument av metall i eit orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huda (på folk)

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul (2 , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

  1. gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Døme
    • grave etter gull;
    • vere tru som gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
    Døme
    • eit gull armbandsur
  3. legering (2) av gull (1) og anna metall
    Døme
    • ein ring av gull;
    • ei kjede i gull;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull
  4. rikdom, pengar, store verdiar
    Døme
    • vinne gods og gull;
    • eige gods og gull
  5. Døme
    • ta tre gull i OL
  6. noko forgylt eller skinande;
    gyllen farge
    Døme
    • mønster i blått og gull
  7. brukt som kjælenamn
    Døme
    • gullet mitt

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    heilt framifrå
  • ha eit hjarte av gull
    vere svært snill
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd

slaglodd

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 etter tysk

Tyding og bruk

  1. blylodd som driv slagverket i veggur
  2. legering (2) som er vanskeleg å smelte, brukt til lodding av finare metall

karat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå arabisk; av gresk keration ‘frø frå belgen av johannesbrødfrukta’, som vart brukt som vektlodd

Tyding og bruk

  1. vekteining for edelsteinar og perler
    Døme
    • metrisk karat = 0,2 g
  2. nemning for relativ mengd gull i legering (1)
    Døme
    • 14 karat = ¹⁴⁄₂₄ gull

blylegering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

legering (2) av bly (1) og eit anna metall

metall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; av gresk metallon ‘gruve, bergverk’

Tyding og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
    Døme
    • edle metall
  2. legering, ofte om bronse, messing og liknande;
    til skilnad frå jern (1) og stål (2, 1)

amalgam

substantiv inkjekjønn

Uttale

amalgaˊm

Opphav

gjennom mellomalderlatin og arabisk; frå gresk malagma ‘mjuk masse’

Tyding og bruk

(viss mengd av ei) legering av kvikksølv og eit anna metall, tidlegare brukt til tannfylling