Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

lede 2

verb

Opphav

norrønt leiða

Betydning og bruk

  1. føre med seg eller etter seg i hånden eller i et bånd
    Eksempel
    • lede hunden i bånd
  2. gi en viss retning
    Eksempel
    • lede kloakken ut i sjøen;
    • han leder samtalen inn på et nytt emne
    • brukt som adjektiv:
      • et ledende spørsmål
  3. styre eller stå i spissen for
    Eksempel
    • lede en bedrift;
    • sjefen ledet møtet
    • brukt som adjektiv:
      • innta en ledende stilling
  4. føre videre elektrisitet eller varme
    Eksempel
    • vann leder elektrisitet
  5. ligge best an i konkurranse
    Eksempel
    • hun ledet fra start til mål

Faste uttrykk

  • lede an
    gå først
    • lede an i utviklingen
Artikkelside

lede 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

dyp ulystfølelse;
jamfør livslede
Eksempel
  • føle lede ved noe
Artikkelside

sterilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være steril (1)
Eksempel
  • sterilitet kan lede til ufrivillig barnløshet
Artikkelside

føring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av føre (4

Betydning og bruk

  1. det å flytte eller lede (noe) i en viss retning eller til et visst punkt
    Eksempel
    • føring av varer
  2. Eksempel
    • bli anmeldt for føring av båt i beruset tilstand;
    • gjøre øvelser med føring av ball
  3. det å skrive ned på liste eller lignende
    Eksempel
    • føring av rapport;
    • ha ansvar for føringen av regnskapet
  4. Eksempel
    • laget hadde føringen fra start;
    • Danmark var i føring fram til pause
  5. noe en fører (4;
    Eksempel
    • skipets føring;
    • ha stor føring
  6. styrende retningslinje;
    Eksempel
    • han har lagt strenge føringer for komiteens arbeid;
    • et dokument som legger politiske føringer på det videre arbeidet
  7. innretning som styrer en maskindel og sikrer at den beveger seg stabilt og nøyaktig
Artikkelside

ligge under

Betydning og bruk

ligge dårligst an i konkurranse;
motsatt lede (2, 5);
Se: under
Eksempel
  • ligge under med to mål til pause
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opprinnelig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

  1. på undersiden av;
    Eksempel
    • gjemme seg under senga;
    • ligge under dyna;
    • svømme under vannet;
    • hun bor to etasjer under dem;
    • ligge gjemt under teppet;
    • kjenne gresset under føttene;
    • stille seg under tak
  2. med lavere antall eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsatt over (1)
    Eksempel
    • temperaturen holdt seg under null hele måneden;
    • hun er under 20 år;
    • jakka kostet under 400 kr;
    • det bor under 300 personer i bygda
  3. på baksiden eller innsiden av;
    Eksempel
    • ha skitt under neglene;
    • holde en mappe under armen;
    • være naken under jakka;
    • ha på en tynn trøye under genseren
  4. ved (nedre) kanten av
    Eksempel
    • bo under fjellet;
    • sitte under et tre
  5. innenfor tidsrommet av;
    samtidig med, i løpet av
    Eksempel
    • rasjonere mat under krigen;
    • være skadd under mesterskapet;
    • holde seg taus under middagen;
    • ulykken inntraff under besøket i hovedstaden
  6. som rangerer lavere enn;
    som hører til;
    styrt av, underordnet (2)
    Eksempel
    • ha mange ansatte under seg;
    • under generalens kommando;
    • være under amatørmessig ledelse;
    • seile under norsk flagg;
    • dette sorterer under et annet departement
  7. utsatt for;
    ledsaget av
    Eksempel
    • godta noe under tvil;
    • være under tilsyn;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige forhold;
    • under forutsetning av noe;
    • under alle omstendigheter
  8. som er gjenstand for;
    Eksempel
    • boka er under trykking;
    • holde noen under oppsikt;
    • saken er under behandling
  9. forbundet med, kjent ved;
    Eksempel
    • gå under navnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym
  10. (like) før
    Eksempel
    • like under jul

Faste uttrykk

  • gå under
    forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • ligge under
    ligge dårligst an i konkurranse;
    ligge etter;
    motsatt lede (2, 5)
    • ligge under med to mål til pause
  • seks fot under
    i graven
    • han gir seg ikke før han ligger seks fot under
Artikkelside

sette i scene

Betydning og bruk

  1. planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
  2. sette i gang
    Eksempel
    • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
Artikkelside

spore av

Betydning og bruk

Se: spore
  1. gå av sporet
    Eksempel
    • toget sporet av i svingen
  2. lede over på noe helt annet;
    Eksempel
    • en debatt som sporet helt av
Artikkelside

spore 3

verb

Opphav

av spor

Betydning og bruk

  1. følge spor
    Eksempel
    • spore ulven på snø;
    • spore slekta si 200 år tilbake;
    • årsaken til problemene kan spores langt tilbake
  2. bruke elektroniske spor til å følge med på hvor noe (for eksempel en pakke eller en mobiltelefon) befinner seg
    Eksempel
    • spore en postsending;
    • redningssentralen sporet mobiltelefonen
  3. Eksempel
    • det er absolutt bedring å spore

Faste uttrykk

  • spore av
    • gå av sporet
      • toget sporet av i svingen
    • lede over på noe helt annet;
      jamfør avsporing (2)
      • en debatt som sporet helt av
  • spore opp
    lete etter og finne;
    oppspore
Artikkelside

ligge i teten

Betydning og bruk

være først;
lede;
Se: tet
Eksempel
  • han lå i teten fra start
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

lede, lee

leda, lea

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg to ord i norrønt, i tydinga ‘bøye’ liða, i tydinga ‘røre ved’ hliða ‘vike til sida’

Tyding og bruk

  1. røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
    Døme
    • lede føtene;
    • kan du lede på øyra?
    • han leda på seg
  2. røre ved, rikke, flytte;
    Døme
    • steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han

Faste uttrykk

Artikkelside

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle
Artikkelside

vrikke

vrikka

verb

Opphav

samanheng med vri (2

Tyding og bruk

  1. vri eller lede (smått og titt) på noko
    Døme
    • vrikke laus ein stein med eit spett;
    • dei vrikka på hoftene i takt med musikken
  2. Døme
    • vrikke foten
  3. drive robåt fram ved å vrikke (1) ei åre fram og tilbake som ein pendel bak båten
Artikkelside

ikkje lede på ein finger

Tyding og bruk

ikkje gjere noko;
Sjå: lede
Artikkelside

lede seg

Tyding og bruk

røre seg;
Sjå: lede
Døme
  • eg høyrer noko ledar seg
Artikkelside

oke 2

oka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ake

Tyding og bruk

flytte seg smått;
skubbe seg fram;
Døme
  • oke på ein stein;
  • oke seg fram
Artikkelside

lemus

substantiv hokjønn

Opphav

av lede og mus i tydinga ‘muskel’

Tyding og bruk

rykking i musklar, særleg ved auga
Artikkelside

bladre

bladra

verb

Opphav

norrønt blaðra ‘lede’, til dømes i blaðra tungunni ‘tale ugreitt’

Tyding og bruk

  2. lede sterkt på tunga utan å kunne tale greitt;
Artikkelside

ote 2

ota

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ota

Tyding og bruk

lede litt att eller fram;
Døme
  • ote seg
Artikkelside

hutte 1

hutta

verb

Opphav

samanheng med engelsk hotter ‘røre seg ustadig’ og lågtysk hotten ‘gynge, svinge’

Tyding og bruk

lede seg snøgt og med små huskande rørsler opp og ned;
gå snøgt og huskande
Døme
  • gå og hutte
Artikkelside