Avansert søk

156 treff

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

landskap

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig av lavtysk lantschop; jamfør norrønt landskapr ‘forhold i et land, landsdel’

Betydning og bruk

  1. mindre område som utgjør en naturlig avgrenset enhet med tanke på natur, planteliv eller lignende
    Eksempel
    • et åpent og øde landskap;
    • det vakre landskapet;
    • huset glir fint inn i landskapet
  2. i overført betydning: omgivelser, miljø
    Eksempel
    • det politiske landskap
  3. stort lokale som ikke er oppdelt i rom
  4. Eksempel
    • de har et landskap over sofaen
  5. om eldre eller utenlandske forhold: landsdel, provins (1)

vinterlig

adjektiv

Opphav

norrønt vetrligr

Betydning og bruk

som gjelder eller er vanlig om vinteren;
preget av vinter
Eksempel
  • et vinterlig landskap;
  • vinterlige forhold;
  • vinterlige temperaturer;
  • vinterlige aktiviteter

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (2; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

  1. tiltalende;
    svært pen, skjønn
    Eksempel
    • bråvakker;
    • være ung og vakker;
    • en vakker kvinne;
    • et vakkert landskap;
    • vakre dikt
    • om værlag: fin, med klarvær og sol
      • været var vakkert
  2. elskverdig, tiltalende;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • si noen vakre ord
    • som adverb:
      • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noe;
      • det låter vakkert;
      • fare vakkertvarsomt

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten

gold

adjektiv

Opphav

beslektet med gjeld (3

Betydning og bruk

  1. med lite eller ingen vegetasjon;
    skrinn, naken
    Eksempel
    • et goldt landskap

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis høy vekt;
    preget av høy vekt;
    motsatt lett (1)
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri;
    • han er tyngre enn henne;
    • den tyngste børen veide 90 kilo
  2. Eksempel
    • tunge fjell;
    • tungt bevæpnet
  3. dyp, sterk, fast
    Eksempel
    • tung rus
    • brukt som adverb
      • sove tungt
  4. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  5. dorsk, død, sliten
    Eksempel
    • vere tung i kroppen;
    • han var så tung i hodet
  6. hard, vanskelig;
    treg, sen
    Eksempel
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig kost;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro
  7. som fører mye strev med seg;
    slitsom, stri
    Eksempel
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • en tung bakke;
    • en tung sorg;
    • tunge skjebner
    • brukt som adverb.
      • slite tungt
  8. som er preget av alvor (3);
    Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!
    • streve med tunge tanker

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
  • ha tungt for det
    være sen til å lære eller arbeide
    • gutten har tungt for det
  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung for brystet
    tungpustet
    • føle seg tung for brystet
  • tung i sessen
    uten tiltakslyst;
    sen i vendingen;
    treg
  • tung olje
    seigtflytende olje med høyt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølger
    • båten stampet i tung sjø
  • tung stavelse
    stavelse med sterkt trykk
  • tung å be
    treg til å få til å gjøre noe
    • hun var ikke tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
  • tungt stoff
    • vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    • kraftig narkotikum

hjemmekjent, heimekjent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. like godt kjent som i sitt eget hjem;
    svært godt kjent
    Eksempel
    • hun er hjemmekjent i byen
  2. som minner om hjemstedet;
    Eksempel
    • et hjemmekjent landskap

ensformig

adjektiv

Betydning og bruk

uten variasjoner;
Eksempel
  • en ensformig tilværelse;
  • ensformig musikk;
  • et ensformig landskap;
  • ensformig vær

sletteland

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

landskap som er preget av flate, skogløse områder
Eksempel
  • Danmark er et sletteland

slavon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Slavonia (landskap i Kroatia)

topograf

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk topos ‘sted’ og -graf

Betydning og bruk

person som skildrer terreng og landskap med tanke på terreng, bebyggelse, natur og lignende;
person med topografi som fag;

Nynorskordboka 76 oppslagsord

landskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg av lågtysk lantschop; jamfør norrønt landskapr ‘tilhøve i eit land, landsdel’

Tyding og bruk

  1. avgrensa område som utgjer ein einskap med omsyn til natur, planteliv eller liknande
    Døme
    • eit audt og ope landskap;
    • nyte det skiftande landskapet på turen;
    • huset glir fint inn i landskapet
  2. i overført tyding: omgjevnader, miljø
    Døme
    • det politiske landskapet
  3. stort lokale som ikkje er delt inn i rom
  4. Døme
    • ho stiller ut landskap
  5. om eldre eller utanlandske forhold: landsdel, provins (1)

overgjeven

adjektiv

Opphav

av overgje

Tyding og bruk

  1. som har gjeve seg over;
    Døme
    • kjenne seg overgjeven;
    • dei var hjelpelaust overgjevne til landskap og lagnad
  2. Døme
    • eg vart heilt overgjeven da eg fekk sjå det;
    • dei såg overgjevne på kvarandre

gold

adjektiv

Opphav

samanheng med gjeld (3

Tyding og bruk

  1. med lite eller ingen vegetasjon;
    skrinn, naken
    Døme
    • eit goldt landskap

einsformig

adjektiv

Tyding og bruk

utan variasjon;
Døme
  • einsformig arbeid;
  • einsformig musikk;
  • eit einsformig landskap

sletteland

substantiv inkjekjønn

Opphav

av slette (2

Tyding og bruk

landskap som er prega av flate, skoglause område
Døme
  • Danmark er eit sletteland

slavon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Slavonia (landskap i Kroatia)

topograf

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk topos ‘stad’ og -graf

Tyding og bruk

person som skildrar terreng og landskap med tanke på terreng, busetnad, natur og liknande;
person med topografi som fag;

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye

stadvis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som finst på somme stader
    Døme
    • stadvise førekomstar av is på vegane
  2. brukt som adverb: på nokre stader, innimellom
    Døme
    • landskap med knausar og stadvis små myrar

pittoresk

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk og fransk; frå latin pictor ‘målar’

Tyding og bruk

som ser idyllisk ut;
estetisk tiltalande;
Døme
  • eit pittoresk landskap