Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
kurer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kure´r
Opphav
fra
fransk
, av
courir
‘løpe’
;
beslektet
med
kurant
(
2
II)
Betydning og bruk
person som frakter en beskjed, et brev eller en pakke for andre
;
ilbud
Eksempel
kureren tok brevet til tsaren
;
en kurer ble tatt med 30 kilo heroin på flyplassen
Artikkelside
kure
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ta eller behandle noe med en
kur
(
1
I
, 1)
Eksempel
barna kuret på sanatoriet
;
hun kuret håret hver fredag
Artikkelside
kure
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
kúra
‘ligge, sitte ihopkrøket’
Betydning og bruk
krype sammen (av kulde, mismot
eller lignende
)
Eksempel
fuglen satt og kurte på kvisten
Artikkelside
kurere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
‘ha omsorg for’
Betydning og bruk
gjøre frisk
;
lege
(
2
II)
Eksempel
kurere
en lei hoste
;
hun ble helt kurert for sykdommen
venne av med
;
bli kvitt
Eksempel
jeg skal
kurere
deg for den uvanen
Artikkelside
kur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
cura
‘omsorg’
Betydning og bruk
systematisk og regelmessig
behandling
(1)
av sykdom
Eksempel
hun gjennomgikk en kur for leukemi
;
det fins ingen kur mot denne sykdommen
som etterledd i ord som
penicillinkur
slankekur
hardhendt metode for å hjelpe på noe
Eksempel
oppholdet på skoleskipet var en god
kur
for gutten
;
en sterk kur mot nostalgi
som etterledd i ord som
hestekur
Artikkelside
kur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
cour
‘hoff, flørting’
Faste uttrykk
gjøre kur til
vise romantisk oppmerksomhet til en annen person
;
flørte med
;
kurtisere
den unge mannen gjorde kur til datteren i huset
forsøke å innynde seg hos noen
statsministeren gjorde kur til opposisjonen
Artikkelside
stafett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
italiensk
av
staffa
‘stigbøyle’
;
opprinnelig
germansk
‘trinn’
Betydning og bruk
om eldre forhold: (ridende) ilbud,
kurer
lagkonkurranse der hver deltaker gjennomfører en del av den totale distansen
;
jamfør
stafettløp
Eksempel
vinne 4 × 100 m
stafett
;
løpe
stafett
i overført betydning
: oppdrag, budskap
eller lignende
som leveres videre i ubrutt rekke
Eksempel
den nye lederen skal føre stafetten videre
;
byggeprosessen har vært en stafett
stafettpinne
Eksempel
føre
stafetten
videre
;
miste
stafetten
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
kurer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kure´r
Opphav
av
fransk
, av
courir
‘springe’
;
samanheng med
kurant
(
2
II)
Tyding og bruk
person som frakter ein beskjed, eit brev eller ein pakke for andre
;
ilbod
(1)
,
snøggbod
Døme
dei sende brevet med kurer
;
kureren vart stogga på grensa med 10 kilo kokain
Artikkelside
kure
1
I
kura
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ta eller behandle noko med ein
kur
(
1
I
, 1)
Døme
barna kura på sanatoriet
;
ho kura håret før daten
Artikkelside
kure
2
II
kura
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
kúra
‘liggje, sitje ihopkropen’
Tyding og bruk
lute seg ned
;
gjere seg liten
vere i ulag
;
sture
liggje still, kvile, sove
Artikkelside
kurere
kurera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
curare
‘ha omsut for’
Tyding og bruk
gjere frisk
;
lækje
Døme
kurere ein lei hoste
;
han vart heilt kurert for sjukdomen
venje av med
;
bli kvitt
Døme
eg skal kurere deg for den lysta!
Artikkelside
stafett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
av
staffa
‘stigbøyel’
;
opphavleg frå
germansk
‘steg’
Tyding og bruk
om eldre forhold: (ridande) ilbod,
kurer
lagkonkurranse, der kvar deltakar gjennomfører ein del av den totale distansen
;
jamfør
stafettløp
Døme
springe stafett
;
vinne 4 x 100 m stafett
i
overført tyding
: oppdrag, bodskap
eller liknande
som blir levert vidare i ubroten rekkje
Døme
den nye boka skal ta stafetten vidare
;
han kunne ikkje svare på spørsmålet, så stafetten gjekk vidare
stafettpinne
Døme
føre stafetten vidare
;
miste stafetten
Artikkelside