Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kupe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som kube (2

Betydning og bruk

  1. fiskeredskap som likner ruse (1 til bruk i ferskvann

kupé, kupe 2

substantiv hankjønn

Uttale

kupeˊ

Opphav

fra fransk , av carrosse coupé ‘avskåren karet’

Betydning og bruk

  1. rom for passasjerer i jernbanevogn, trikk eller bil
    Eksempel
    • bilen har en rommelig kupé;
    • kupeen var trang og røykfylt
  2. lukket personbil som skråner bakover med to eller fire seter og (ofte) to dører, mindre enn en sedan;
    til forskjell fra kabriolet (1)

kube 2

substantiv hankjønn

Opphav

trolig gjennom dansk, fra lavtysk kupe ‘stor skål, tønne’, sammenblandet med latin cupa ‘fat, tønne’; samme opprinnelse som kupe (1

Betydning og bruk

kasse eller lignende brukt som hus for bier;

sedan

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lukket fire- eller femseters bil med to eller fire dører, med adskilt bagasjerom;
jamfør kupe (2)

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kupe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med kopp (1 og kaup (1

Tyding og bruk

  1. fiskereiskap som liknar ruse (1 til å bruke i ferskvatn

kupé, kupe 2

substantiv hankjønn

Uttale

kupeˊ

Opphav

frå fransk , av carrosse coupé ‘avskoren karet’

Tyding og bruk

  1. rom for passasjerar i jernbanevogn, trikk eller bil
    Døme
    • bilen har ein stor kupé;
    • han eg delte kupé med, snorka heile vegen
  2. innelukka bil som skråner bakover med to eller fire seter og (ofte) to dører, mindre enn ein sedan;
    til skilnad frå kabriolet (1)

kube 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom dansk, frå lågtysk kupe ‘stor skål, tønne’, samanblanding med latin cupa ‘fat, tønne’; same opphav som kupe (1

Tyding og bruk

kasse eller liknande brukt som hus for bier;

sedan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lukka to- eller firedørs personbilkarosseri, med separat bagasjerom;
jamfør kupe (4)

kupemodell, kupémodell

substantiv hankjønn

Opphav

av kupe (4)
Dette ordet har førebels ikkje fått definisjon i ordboka.

sløe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slǿða ‘kjole, kjortel med slep og lange ermar’

Tyding og bruk

  1. fiskereiskap, kupe (1, 2) som stengjer heilt eller delvis ei elv og fangar fisken som kjem nedover med straumen
  2. sidt klesplagg