Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

krenke

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lavtysk krenken, av krank ‘syk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • krenke noen;
    • føle seg krenket
    • brukt som adjektiv
      • krenkende ytringer;
      • krenkende oppførsel
  2. ikke respektere;
    Eksempel
    • krenke menneskerettighetene;
    • krenke landets grenser;
    • bli beskyldt for å ha krenket privatlivets fred

trø/gå/komme noen for nær

Betydning og bruk

fornærme eller krenke noen;
Se: nær
Eksempel
  • pressen kom skuespilleren for nær;
  • ikke trø sjefen for nær;
  • noen gikk henne for nær

ydmyke

verb

Opphav

av dansk ydmyge; jamfør norrønt auðmýkja

Betydning og bruk

få noen til å føle seg underlegen;
Eksempel
  • ydmyke fangene;
  • en ydmykende behandling

Faste uttrykk

  • ydmyke seg
    overvinne sin stolthet og gjøre noe som krenker ens verdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. hver av de mindre, leddelte delene av foten hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • liste seg på tå;
    • stå på tærne for å rekke opp
  2. forreste del av sko eller strømpe
    Eksempel
    • sko med spiss tå;
    • ha hull på tåa

Faste uttrykk

  • fra topp til tå
    fra øverst til nederst
    • de er kledd i blått fra topp til tå
  • gå på tærne for noen
    opptre forsiktig for ikke å irritere noen
  • lett på tå
    med lette skritt
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpet, våken tilstand
      • folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
  • tråkke noen på tærne
    fornærme, krenke eller plage noen
    • hun mente ikke å tråkke noen på tærne

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topperligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte tilkom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort;
    stenge (noen) ute
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opprinnelig komparativ av ná- jamfør nærmere (2 og nærmest

Betydning og bruk

  1. ikke langt borte;
    like ved
    Eksempel
    • fødselen er nær forestående;
    • bo nær byen;
    • være døden nær
  2. intimt, tett
    Eksempel
    • hun stod den avdøde nær;
    • han er nær knyttet til familien
  3. Eksempel
    • tjene nær 200 kroner timen;
    • det hadde nær gått galt

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    over alt, flere steder
    • det kom gjester fra fjern og nær;
    • hun sendte julegaver til fjern og nær
  • ligge nær
    være naturlig (3) eller forståelig;
    være nærliggende
    • det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
  • nær ved/på
    på nippet til;
    nesten
    • nær på hundre gjester kom på festen;
    • hun var nær ved å stryke på eksamen
  • nær sagt
    nesten;
    så å si
    • det var gode tilbud på nær sagt alle varene;
    • jeg kunne gjøre nær sagt hva som helst
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • på én nær
    med ett unntak
    • alle sangene, på én nær, var på engelsk;
    • på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
  • så nær som
    unntatt
    • hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
  • ta seg nær av
    være svært lei for;
    sørge over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/gå/komme noen for nær
    fornærme eller krenke noen
    • pressen kom skuespilleren for nær;
    • ikke trø sjefen for nær;
    • noen gikk henne for nær

forbryte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘bryte sund, krenke’; av for- (2 og bryte

Betydning og bruk

miste retten til, ødelegge
Eksempel
  • ha forbrutt sine venners tillit

Faste uttrykk

  • forbryte seg
    gjøre noe ulovlig
    • forbryte seg mot norsk lov

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra, fra lavtysk; jamfør heder

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne ære;
    • sette sin ære i å lage god mat;
    • hans arbeid er (all) ære verdt
  2. Eksempel
    • gå hennes ære for nærkrenke hennes verdighet
  3. Eksempel
    • hageanlegget var gartneren til stor ære;
    • holde en tale til ære for jubilanten;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • dronningen gjorde dem den ære å være til stede ved festen
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • på (min) ære lover jeg å komme;
      • underskrive på ære og samvittighet

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • komme til heder og ære
    bli akseptert (igjen) ; se heder
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelsen

tråkke noen på tærne

Betydning og bruk

fornærme, krenke eller plage noen;
Sjå: tråkke,
Eksempel
  • hun mente ikke å tråkke noen på tærne

vanære 2

verb

Opphav

av van- og ære (2

Betydning og bruk

bringe i vanære (1;
fornærme, krenke
Eksempel
  • familien ble vanæret
  • brukt som adjektiv:
    • en vanærende beskyldning

Nynorskordboka 1 oppslagsord

krenkje, krenke

krenkja, krenka

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lågtysk krenken, av krank ‘sjuk’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne seg krenkt;
    • det ho sa, krenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • krenkjande ytringar;
      • bli utsett for krenkjande haldningar
  2. ikkje respektere;
    Døme
    • krenkje ytringsfridomen;
    • menneskerettane blir krenkte