Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
37 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
krakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
krake
(
1
I)
og
krank
(
2
II)
Betydning og bruk
enkelt sittemøbel uten ryggstø, liten benk
som etterledd i ord som
fjøskrakk
kjøkkenkrakk
Artikkelside
krakk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
krok
Betydning og bruk
stakkar
,
tufs
(
1
I
, 2)
Eksempel
er det sant, kan du kalle meg en
krakk
Artikkelside
krakk
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘brak’, opprinneleg lydord
Betydning og bruk
økonomisk sammenbrudd
;
fallitt
(
1
I)
Eksempel
det store
krakket
i 1929
Artikkelside
krakke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
crack
‘knuse’
Betydning og bruk
spalte molekyler i olje og gass til lettere produkter
Artikkelside
taburett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av
tambour
‘tromme’
;
jamfør
tambur
Betydning og bruk
stol uten armlener
eller
ryggstø
;
krakk
(
1
I)
uhøytidelig betegnelse for
statsrådpost
Eksempel
klamre seg til
taburetten
Artikkelside
sløyd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
;
samme opprinnelse som
norrønt
slǿgð
‘list, sluhet’
Betydning og bruk
det å lage gjenstander av tre (eller metall)
Eksempel
drive med sløyd og treskjæring
tidligere betegnelse for skolefag der en lærer å lage gjenstander av tre, metall
eller
papp
Eksempel
mange likte sløyd bedre enn matematikk
i
bestemt form
entall
: rom som brukes til undervisning i
sløyd
(2)
;
sløydsal
Eksempel
en krakk laget på sløyden
Artikkelside
krakkmandel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
krakk
(
3
III)
Betydning og bruk
mandel som selges med skall (som er lett å knekke)
Artikkelside
barkrakk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bar
(
1
I)
Betydning og bruk
høy krakk til å sitte på ved
bardisk
eller
annen høy benk
Eksempel
vagle på en barkrakk ved kafevinduet
Artikkelside
fjøskrakk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
krakk
(
1
I)
brukt når en sitter og melker
Artikkelside
trebeint
,
trebent
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har tre bein
Eksempel
en
trebeint
krakk
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
krakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
krake
(
1
I)
og
krank
(
2
II)
Tyding og bruk
liten stol utan ryggstø
;
liten benk
som etterledd i ord som
fjøskrakk
kjøkenkrakk
Artikkelside
krakk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
krok
Tyding og bruk
stakkar
,
tufs
(
1
I)
,
trave
(
1
I)
Døme
er det sant, kan du kalle meg ein krakk
Artikkelside
krakk
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘brak’, opphavleg lydord
Tyding og bruk
økonomisk samanbrot
;
fallitt
(
1
I)
Døme
krakket i 1929
Artikkelside
krakke
krakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
crack
‘knuse’
Tyding og bruk
spalte molekyla i olje og gass til lettare produkt
Artikkelside
teneste
,
tenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjónusta, þénesta
Tyding og bruk
(det å stille seg til) rådvelde
;
hjelp
,
assistanse
;
(einskild) handling som er til hjelp
;
beine
(
1
I)
Døme
stå til
tenest
;
gjere nokon ei
tenest
;
be ein om ei
tenest
virke, funksjon
;
arbeid
,
stilling
,
plass
,
post
(
2
II)
Døme
møte til
tenest
;
melde seg til
tenest
;
slutte i aktiv
tenest
;
lang og trufast
tenest
;
i kongens teneste
;
ta, søkje
tenest
;
vere gammal, ivrig, ny i tenesta
som etterledd i
forsyningsteneste
etterretningsteneste
militærteneste
sambandsteneste
grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling
og liknande
løynd, hemmeleg
tenest
oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak
eller
som forkynnar av evangeliet
Døme
mi heilage
tenest
er å forkynne evangeliet
(jf Rom 15,16)
som etterledd i
altarteneste
gudsteneste
presteteneste
utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid
og liknande
i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
Døme
utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
tenesteytande næring, vare, produkt
Faste uttrykk
gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen
Artikkelside
taburett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
tambour
‘tromme’
;
jamfør
tambur
Tyding og bruk
stol utan armlene og ryggstø
;
krakk
(
1
I)
uhøgtideleg nemning for
statsrådpost
Døme
klamre seg til taburetten
Artikkelside
snikre
snikra
verb
Vis bøying
Opphav
av
snikkar
Tyding og bruk
lage noko av trevyrke
Døme
snikre ein krakk
;
snikre på noko
;
snikre saman eit fuglebur
i overført tyding: lage noko i ein fart
Døme
snikre saman eit budsjettforslag
Artikkelside
gjere teneste
Tyding og bruk
fungere (som), gjere nytte (som)
;
Sjå:
teneste
Døme
ein krakk måtte gjere
tenest
som talarstol
;
bussen var gammal og hadde gjort
tenest
lenge nok
Artikkelside
puff
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
puff
(
1
I)
Tyding og bruk
kasse
eller
kiste med polstra lok
stoppa krakk til å sitje på
eller
kvile føtene på
Døme
kvile føtene på puffen
Artikkelside
krakkmandel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
krakk
(
3
III)
Tyding og bruk
mandel som blir seld med skalet på
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100