Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kostnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kostnaðr; av koste (2

Betydning og bruk

sum som en betaler for varer og tjenester;
Eksempel
  • kostnadene ved en utbygging vil bli store;
  • direkte kostnader;
  • indirekte kostnader

supponere

verb

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘legge under’

Betydning og bruk

forutsette, anta
Eksempel
  • kostnaden er supponert til to millioner

vinningen går opp i spinningen

Betydning og bruk

gevinsten blir spist opp av kostnaden;

spinning 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av spinne

Betydning og bruk

  1. det å spinne tråd
    Eksempel
    • spinning og veving
  2. det at noe går rundt uten å få feste
    Eksempel
    • biler med utstyr for å hindre skrens og spinning
  3. det å dure svakt
    Eksempel
    • høre den lave spinningen fra motoren

Faste uttrykk

  • vinningen går opp i spinningen
    gevinsten blir spist opp av kostnaden

betale gildet

Betydning og bruk

ta kostnaden for begivenheten, tiltaket;
Se: gilde
Eksempel
  • det norske folket må på sikt betale gildet

kalkulere

verb

Opphav

gjennom fransk calculer, fra gammellatin , av calculus; jamfør kalkyle

Betydning og bruk

gjøre overslag over;
regne (ut);
Eksempel
  • kalkulere en vare;
  • kostnaden er kalkulert til 1000 kroner
  • brukt som adjektiv: som er regnet med;
    • en kalkulert risiko;
    • en kalkulert provokasjon;
    • en kaldblodig og kalkulerende drapsmann

Faste uttrykk

  • kalkulere med
    regne med

gilde

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gildi ‘betaling’; av gild

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: sammenslutning av folk med felles interesser;
  2. Eksempel
    • holde gilde

Faste uttrykk

  • betale gildet
    ta kostnaden for begivenheten, tiltaket
    • det norske folket må på sikt betale gildet

Nynorskordboka 10 oppslagsord

kostnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kostnaðr; av koste (1

Tyding og bruk

  1. sum som ein betaler for varer, tenester, skyldnader og liknande;
    Døme
    • ta på seg kostnaden med utgjevinga
  2. samla verdi av materiell, arbeid, tenester med meir til å skaffe produksjonsinntekter

vesentleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Døme
    • ei vesentleg årsak til ulykka;
    • vesentlege endringar i planane;
    • kva vi kan er mykje vesentlegare enn kva vi vil;
    • dei fekk fleirtal for dei vesentlegaste punkta i forslaget
  2. svært stor;
    størsteparten
    Døme
    • ein vesentleg del av kostnaden
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Døme
    • sludd- og snøbyer, vesentleg på kysten
  4. brukt som gradsadverb: i høg grad;
    Døme
    • inntektene blir vesentleg større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentleg/i det vesentlege
    i hovudsaka;
    stort sett

storleiksorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grad av storleik eller dimensjonar
Døme
  • kostnaden ved dette alternativet er i storleiksorden 30 millionar

supponere

supponera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘leggje under’

Tyding og bruk

ha til føresetnad, gå ut frå, tenkje seg
Døme
  • kostnaden er supponert til to millionar

vinninga går opp i spinninga

Tyding og bruk

gevinsten blir eten opp av kostnaden;
Sjå: spinning

spinning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spinne

Tyding og bruk

  1. det å spinne tråd
    Døme
    • karding og spinning
  2. det at noko går rundt utan å få feste
    Døme
    • bruke kjetting på hjula for å sleppe spinning
  3. det å dure veikt
    Døme
    • høyre den låge spinninga frå motoren

Faste uttrykk

  • vinninga går opp i spinninga
    gevinsten blir eten opp av kostnaden

uføresett

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje har føresett;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein uføresett kostnad;
    • uføresette kostnader
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • kostnaden var uføresett;
    • kostnadene var uføresett

uffe

uffa

verb

Faste uttrykk

  • uffe seg
    seie uff;
    beklage seg
    • han uffa seg fælt;
    • ho uffa seg over kostnaden

uffe seg

Tyding og bruk

seie uff;
beklage seg;
Sjå: uffe
Døme
  • han uffa seg fælt;
  • ho uffa seg over kostnaden

parasitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk , av para- og sitos ‘føde’

Tyding og bruk

  1. organisme som finst i eller på ein annan levande organisme og tek næring frå han;
  2. i overført tyding: person som lever på kostnaden til andre;