Nynorskordboka
uffe
uffa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uffaå uffe | uffar | uffa | har uffa | uff!uffa!uffe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| uffa + substantiv | uffa + substantiv | den/det uffa + substantiv | uffa + substantiv | uffande |
Tyding og bruk
refleksivt:
Faste uttrykk
- uffe segseie uff;
beklage seg- han uffa seg fælt;
- ho uffa seg over kostnaden