Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

klovn

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk clown, opprinnelse trolig fra nordisk; opprinnelig ‘bondsk person’

Betydning og bruk

  1. person som spiller en komisk og stilisert rolle, særlig på sirkus
    Eksempel
    • kle seg ut som klovn;
    • klassens klovn
  2. brukt nedsettende: latterlig person;
    Eksempel
    • din inkompetente klovn!
    • kalle noen en klovn

klovne 1

verb

Opphav

norrønt klofna; beslektet med kloven

Betydning og bruk

bli kløyvd;
sprekke langsetter

klovne 2

verb

Opphav

av klovn

Betydning og bruk

spille klovn;

kle seg ut

Betydning og bruk

ta på seg uvanlig antrekk;
Se: kle
Eksempel
  • kle seg ut som klovn

kle, klede 2

verb

Opphav

norrønt klæða

Betydning og bruk

  1. ta på klær
    Eksempel
    • kle seg naken;
    • kle seg pent;
    • være godt kledd;
    • kle av og på seg;
    • kle på barna
  2. sørge for klær til
    Eksempel
    • fø og kle en stor ungeflokk
  3. Eksempel
    • toppen var kledd med skog;
    • kle en vegg med sponplater
  4. om klær, framferd: passe (til)
    Eksempel
    • det kler deg ikke å være sint;
    • den kjolen kler deg godt

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klær til
  • kle seg om
    skifte klær eller antrekk
    • kle seg om til middag
  • kle seg ut
    ta på seg uvanlig antrekk
    • kle seg ut som klovn

bajas

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk baiazzo, omdanning av pagliaccio ‘halmsekk, halmmadrass’, betegnelse for en komisk person i italienske folkekomedier

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppføre seg som en bajas;
  • spille bajas

klovneri

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør klovn

Betydning og bruk

tøysete, latterlig opptreden eller handling
Eksempel
  • avskrive noe som klovneri

gjøgler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

harlekin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk harlequin, fra italiensk arlecchino; opprinnelig etter navnet på en komisk tjenerfigur i den italienske maskekomedien

Betydning og bruk

gjøgler, klovn, narr

Nynorskordboka 7 oppslagsord

klovn

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk clown, opphav truleg frå nordisk; opphavleg ‘bondsk person’

Tyding og bruk

  1. person som spelar ei komisk og stilisert rolle, særleg på sirkus
    Døme
    • kle seg ut som klovn
  2. brukt nedsetjande: låtteleg person;
    Døme
    • din idiotiske klovn!
    • kalle nokon ein klovn

klovne 1

klovna

verb

Opphav

norrønt klofna; samanheng med kloven

Tyding og bruk

bli kløyvd;
sprekke langsetter

klovne 2

klovna

verb

Opphav

av klovn

Tyding og bruk

spele klovn;

gjøglar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klovneri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør klovn

Tyding og bruk

tøysete, latterleg framferd eller handling
Døme
  • fare med mykje klovneri

bajas

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk baiazzo, omlaging av pagliaccio ‘halmsekk, halmmadrass’, nemning for ein komisk person i italienske folkekomediar

Tyding og bruk

Døme
  • oppføre seg som ein bajas

harlekin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk harlequin, frå italiensk arlecchino; opphavleg etter namnet på ein komisk tenarfigur i den italienske maskekomedien

Tyding og bruk

gjøglar, klovn, narr