Bokmålsordboka
klovne 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klovne | klovner | klovna | har klovna | klovn! |
| klovnet | har klovnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klovna + substantiv | klovna + substantiv | den/det klovna + substantiv | klovna + substantiv | klovnende |
| klovnet + substantiv | klovnet + substantiv | den/det klovnede + substantiv | klovnede + substantiv | |
| den/det klovnete + substantiv | klovnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt klofna; beslektet med klovenBetydning og bruk
bli kløyvd;
sprekke langsetter