Bokmålsordboka
harlekin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harlekin | harlekinen | harlekiner | harlekinene |
Opphav
gjennom fransk harlequin, fra italiensk arlecchino; opprinnelig etter navnet på en komisk tjenerfigur i den italienske maskekomedienBetydning og bruk
gjøgler, klovn, narr