Bokmålsordboka
harlekin
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en harlekin | harlekinen | harlekiner | harlekinene |
Opphav
gjennom fransk harlequin, fra italiensk arlecchino; opprinnelig etter navnet på en komisk tjenerfigur i den italienske maskekomedienBetydning og bruk
gjøgler, klovn, narr