Bokmålsordboka
klovn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klovn | klovnen | klovner | klovnene |
Opphav
av engelsk clown, opprinnelse trolig fra nordisk; opprinnelig ‘bondsk person’Betydning og bruk
- person som spiller en komisk og stilisert rolle, særlig på sirkus
Eksempel
- kle seg ut som klovn;
- klassens klovn
- brukt nedsettende: latterlig person;
Eksempel
- din inkompetente klovn!
- kalle noen en klovn