Bokmålsordboka
sjonglør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjonglør | sjongløren | sjonglører | sjonglørene |
Opphav
egentlig en fransk omvandrende sanger og spillemannBetydning og bruk
en som er flink til å sjonglere, behendighetsartist