Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

klarinett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin clarus ‘som lyder klart’

Betydning og bruk

rørformet treblåseinstrument med nebbformet munnstykke
Artikkelside

blåseinstrument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

musikkinstrument der en får fram toner ved å blåse
Eksempel
  • fløyte, klarinett og horn er blåseinstrumenter
Artikkelside

klarinettist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller klarinett
Artikkelside

klaff 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk klappe, påvirket av eldre tysk Klaff ‘spalte, åpning’

Betydning og bruk

  1. plate eller lokk med hengsler;
    Eksempel
    • et spisebord med klaffer;
    • slå ned klaffen i skatollet;
    • en klaff til å trekke ut
  2. Eksempel
    • skyve klaffen fra
  3. ventil (1) som åpner og stenger seg
    Eksempel
    • klaffene på en klarinett;
    • han har problemer med en klaff i hjertet
  4. brett eller flik på et klesplagg
    Eksempel
    • sy en klaff over lomma;
    • en lue med klaffer over ørene
Artikkelside

altklarinett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klarinett med tone mellom sopran- og bassklarinett;
jamfør alt (1, 5)
Artikkelside

skolekorps

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

musikkorps ved en skole
Eksempel
  • han spilte klarinett i skolekorpset
Artikkelside

skalmeie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og gammelfransk; fra gresk, av kalamos ‘rør’

Betydning og bruk

treblåseinstrument som er forløperen for obo, fagott og klarinett
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

klarinett

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av latin clarus ‘som lyder klart’; samanheng med klar (1

Tyding og bruk

røyrforma treblåseinstrument med nebbforma munnstykke
Artikkelside

treblåseinstrument

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning på fløyter (1 og røyrbladinstrument (som tidlegare vart laga av tre)
Døme
  • spele treblåseinstrumenta klarinett og tverrfløyte
Artikkelside

blåseinstrument

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

musikkinstrument der ein får fram tonar ved å blåse
Døme
  • fløyte, klarinett og horn er blåseinstrument
Artikkelside

altklarinett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klarinett med tone mellom sopran- og bassklarinett; jamfør alt (1
Artikkelside

klarinettist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som spelar klarinett
Døme
  • klarinettisten i eit jazzorkester
Artikkelside

klaff 1, klaffe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk klappe, med innverknad frå eldre tysk Klaff ‘spalte, opning’

Tyding og bruk

  1. plate eller lok med hengsler;
    Døme
    • slå opp klaffane på bordet;
    • skatollet har ein klaff til å slå ned
  2. Døme
    • skuve klaffen frå
  3. ventil (1) som opnar og stengjer seg
    Døme
    • klaffane på ein klarinett;
    • han har problem med ein klaff i hjartet
  4. brett eller flik på eit klesplagg
    Døme
    • sy ein klaff over lomma;
    • ei lue med klaffar over øyra
Artikkelside

skalmeie

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk og gammalfransk; frå gresk, av kalamos ‘røyr’

Tyding og bruk

treblåseinstrument som er føreløparen for obo, fagott og klarinett
Artikkelside