Bokmålsordboka
skalmeie
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skalmeie | skalmeien | skalmeier | skalmeiene |
| hunkjønn | ei/en skalmeie | skalmeia | ||
Opphav
gjennom lavtysk og, gammelfransk; fra gresk av kalamos ‘rør’Betydning og bruk
gammeldags treblåseinstrument, rørfløyte