Bokmålsordboka
klarinett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klarinett | klarinetten | klarinetter | klarinettene |
Opphav
fra italiensk; av latin clarus ‘som lyder klart’Betydning og bruk
rørformet treblåseinstrument med nebbformet munnstykke