Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kløv 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klyf; av kløvje

Betydning og bruk

todelt bør (1, 1) som henges over ryggen på lastedyr
Eksempel
  • binde kløva på hesten
Artikkelside

kløyv 1, kløv 2

substantiv hankjønn

Opphav

se kløyv (2

Betydning og bruk

sprekk i berg, tre eller lignende
Eksempel
  • en kløyv i trestammen
Artikkelside

kløyv 2, kløv 3

adjektiv

Opphav

norrønt kleyfr

Betydning og bruk

som kan kløyves;
som er til å kløyve
Artikkelside

klyve

verb

Opphav

norrønt klífa

Betydning og bruk

gå eller bevege seg med store skritt oppover (klyve);
Eksempel
  • klyve opp på en stol;
  • hun kløv opp skrenten
Artikkelside

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

kløvhest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hest som bærer kløv (1
Artikkelside

kløvsal, kløvsadel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sal (2 til å gjøre fast kløv (1 i
Artikkelside

kløvrein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rein som bærer kløv (1
Artikkelside

kløvje

verb

Opphav

norrønt klyfja, av kljúfa ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. legge kløv (1 på hest eller annet kløvdyr
  2. frakte med kløv (1
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

kløv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klyf; av kløvje

Tyding og bruk

  1. todelt bør (1, 1) som ein legg over ryggen på lastedyr (særleg hest eller rein)
  2. sal til å hengje todelt bør på;
Artikkelside

øyk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eykr ‘køyredyr, hest’

Tyding og bruk

Døme
  • leggje kløv på øyken
Artikkelside

bosse

substantiv hokjønn

Opphav

av bos

Tyding og bruk

pute under sal, sele eller kløv
Artikkelside

åbende 2

åbenda

verb

Tyding og bruk

spenne på eller stramme åbandet på ei kløv
Døme
  • åbende kløva
Artikkelside

kløvsal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sal (2, 2) til å gjere fast kløv (1) i
Artikkelside

kløvrein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rein som ber kløv (1)
Artikkelside

kløvhest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hest som ber kløv (1)
Artikkelside

kløvje

kløvja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt klyfja, av ‘kløyve’ kljúfa

Tyding og bruk

  1. leggje kløv (1) på hest eller anna kløvdyr
  2. frakte med kløv
Artikkelside

reisle

substantiv hokjønn

Opphav

av reie (4

Tyding og bruk

  1. tillaging og oppdekking av mat og drikk
    Døme
    • ei gild reisle med mykje god mat
  2. utgjeving av bøker
    Døme
    • bokreisle
  3. utbunad av ymse slag tarvende til vertskap eller lang utferd;
    proviant; jamfør sending (4)
    Døme
    • bryllaupsreisle;
    • heimanreisle – heimanfølgje
  4. framføring av ymse slag varer på hesterygg, til dømes i kløv;
    ridande følgje
  5. Døme
    • ei reisle som folket skulle gje til kyrkja
Artikkelside