Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kjake

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kake; samme opprinnelse som lavtysk kuwen ‘tygge’

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • være rød i kjakene
Artikkelside

kjeve

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av lavtysk keve; beslektet med kjake og kjeft

Betydning og bruk

  1. hver av de to framstående delene som avgrenser munnhulen og som tennene sitter i;
    Eksempel
    • få kjeven ut av ledd
  2. flatt stykke på redskap, til å gripe eller holde fast med
    Eksempel
    • kjevene på en skrustikke
Artikkelside

kjekle

verb

Opphav

av lavtysk kekelen, av ‘kjake’

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjekle om noe
Artikkelside

kjakse

verb

Opphav

beslektet med kjake

Betydning og bruk

hogge, klippe, slå ujevnt
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kjake

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kake; samanheng med lågtysk kuwen ‘tyggje’

Tyding og bruk

  2. Døme
    • vere raud i kjakane
Artikkelside

kjeve

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av lågtysk keve; same opphav som kjake og kjeft

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to framståande delane som avgrensar munnhola og som tennene sit i;
    Døme
    • han fall og braut kjeven
  2. flatt stykke på reiskap, til å gripe eller halde fast med
    Døme
    • kjevane på skruestikka
Artikkelside

kjekle

kjekla

verb

Opphav

av lågtysk kekelen, av ‘kjake’

Tyding og bruk

Døme
  • kjekle om noko
Artikkelside