Bokmålsordboka
kjakse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjakse | kjakser | kjaksa | har kjaksa | kjaks! |
| kjakset | har kjakset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjaksa + substantiv | kjaksa + substantiv | den/det kjaksa + substantiv | kjaksa + substantiv | kjaksende |
| kjakset + substantiv | kjakset + substantiv | den/det kjaksede + substantiv | kjaksede + substantiv | |
| den/det kjaksete + substantiv | kjaksete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med kjakeBetydning og bruk
hogge, klippe, slå ujevnt