Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

kilogram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnenhet for masse = 1000 gram;
symbol kg
Artikkelside

laup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laupr

Betydning og bruk

  1. avlang eller rund eske med hank på lokket;
  2. om eldre forhold: et visst mål smør, ca. 15 kilogram
Artikkelside

tonn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som tønne

Betydning og bruk

  1. rommål for fartøy;
    Eksempel
    • et skip på 50 000 tonn
  2. vektmål, = 1000 kilogram
    • metrisk tonn
      • maskinen veide flere tonn;
      • en fem tonns lastebil – som kan frakte fem tonn last
Artikkelside

bantamvekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nest laveste vektklasse i idrettene boksing (51–54 kilogram), bryting (52–57 kilogram) og vektløfting (inntil 56 kilogram)
Artikkelside

weltervekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

engelsk welterweight, av welt ‘slå’ og weight ‘vekt’

Betydning og bruk

vektklasse i boksing (63, 5–67 kilogram) og bryting (68–74 kilogram)

Faste uttrykk

  • lett weltervekt
    vektklasse i boksing (60–63,5 kg)
Artikkelside

mark 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk; beslektet med mark (1 og merke (1 opprinnelig ‘merkestrek på en bismer’

Betydning og bruk

målenhet for vekt som tilsvarer ¼ kilogram
Eksempel
  • en mark kaffe;
  • barnet veide 16 merker ved fødselen
Artikkelside

skippund

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skippund, fra lavtysk; av skip (2

Betydning og bruk

eldre handelsvekt som ble brukt i skandinaviske og tyske land, og som i Norge varierte fra ca. 148 til ca. 185 kilogram (satt til 159,4 kilogram da kilovekt ble innført i 1875)
Artikkelside

kilopris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pris per kilogram
Eksempel
  • kiloprisen på poteter er uendret
Artikkelside

kilo

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk ‘tusen’

Betydning og bruk

Eksempel
  • betale fem kroner kiloen;
  • han veier 83 kilo
Artikkelside

kg

symbol

Betydning og bruk

symbol for kilogram
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

kilogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grunneining for masse = 1000 gram;
symbol kg
Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin massa ‘deig, klump’; av gresk maza ‘mjøldeig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

  1. (formlaust) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noko
    Døme
    • ein glødande masse;
    • køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram;
    til skilnad frå vekt (1)
    Døme
    • ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
  3. stor mengd;
    svært mykje
    Døme
    • det var masse folk på festen;
    • vi fekk ein masse fisk;
    • firmaet tente masse pengar
  4. særleg i bunden form: folk flest;
    dei breie laga av folket
    Døme
    • leiarane har lite kontakt med massane

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon
Artikkelside

kilo

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk ‘tusen’

Tyding og bruk

Døme
  • to kroner kiloen;
  • han veg over 100 kilo
Artikkelside

kilopris

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pris per kilogram
Døme
  • kopar har høg kilopris
Artikkelside

bantamvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nest lågaste vektklasse i idrettane boksing (51–54 kilogram), bryting (52–57 kilogram) og vektlyfting (inntil 56 kilogram)
Artikkelside

mark 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk, samanheng med mark (1; mark (5 og merke (1 opphavleg ‘merkestrek på ein bismar’

Tyding og bruk

måleining for vekt som svarer til ¼ kilogram
Døme
  • ei mark kaffi;
  • barnet vog 13 merker ved fødselen
Artikkelside

weltervekt

substantiv hokjønn

Opphav

engelsk welterweight, av welt ‘slå’ og weight ‘vekt’

Tyding og bruk

i boksing: vektklasse mellom lett weltervekt og lett mellomvekt (63,5–67 kilogram)

Faste uttrykk

  • lett weltervekt
    vektklasse mellom lettvekt og weltervekt (60–63,5 kg)
Artikkelside

våg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vág; av vege (2

Tyding og bruk

  1. vektstong (til dømes ein stokk, eit spett) som ein kan flytte noko opp eller ned med når ein bikkar henne over ein vågmat
    Døme
    • få opp den store steinen med ei våg
  2. (skål)vekt
  3. gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kilogram
    Døme
    • 1 våg = 36 pund
Artikkelside

vætt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vætt, vett, vétt; av vege (2

Tyding og bruk

gammal vekteining (for korn, mjøl og andre tyngre varer) som varierte frå om lag 37 til om lag 111 kilogram
Døme
  • 1 vætt = 3 våger = 9 bismarpund
Artikkelside

laup 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laupr

Tyding og bruk

  1. oval eller rund treøskje med hank på loket;
  2. om eldre forhold: eit visst mål smør, om lag 15 kilogram
Artikkelside
Side 1 av 2