Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

keiv

adjektiv

Opphav

beslektet med keik (2 og skjev

Betydning og bruk

skjev (1), vridd

kive

verb

Opphav

norrønt kíva, fra lavtysk kiven; beslektet med keiv

Betydning og bruk

ligge i ordstrid;
trette, krangle
Eksempel
  • de kivet om alt

Nynorskordboka 4 oppslagsord

keiv

adjektiv

Opphav

samanheng med keik (2 og skeiv

Tyding og bruk

skeiv (1), vriden

keive 2

keiva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere skakk eller skeiv;
  2. arbeide keiveleg

kime 3

kima

verb

Opphav

samanheng med keiv

Tyding og bruk

rugge, vrikke seg;
kjæte seg

kive

kiva

verb

Opphav

norrønt kífa, frå lågtysk kiven; samanheng med keiv

Tyding og bruk

liggje i ordstrid;