Nynorskordboka
keive 2
keiva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å keivaå keive | keivar | keiva | har keiva | keiv!keiva!keive! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| keiva + substantiv | keiva + substantiv | den/det keiva + substantiv | keiva + substantiv | keivande |
Tyding og bruk
- gjere skakk eller skeiv;
- arbeide keiveleg