Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

jule

verb

Opphav

samme opprinnelse som gjure (1 , opprinnelig ‘denge med reim’

Betydning og bruk

gi juling;
Eksempel
  • jule noen opp

rise 2

verb

Betydning og bruk

nyttårshilsen, nyårshilsen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hilsen (2) i anledning årsskiftet
Eksempel
  • de sendte sine beste jule- og nyttårshilsener

kakekone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tørr (jule)kake med form som en kvinne
Eksempel
  • bake kakekoner og kakemenn til jul

kakemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tørr (jule)kake formet som en mann
Eksempel
  • bake kakemenn og kakekoner til jul

juling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av jule

Betydning og bruk

  1. det å gi noen flere slag (og spark), for eksempel som straff eller av sinne;
    Eksempel
    • juling;
    • gi noen juling
  2. hard behandling;
    hard påkjenning
    Eksempel
    • den nye bøyen for bølgemåling tåler juling av hard sjø

Faste uttrykk

  • som juling
    brukt forsterkende: veldig, enormt;
    som bare det
    • hun er tøff som juling;
    • tennene var stygge som juling;
    • det gikk som bare juling

smøre

verb

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Betydning og bruk

  1. stryke, gni utover
    Eksempel
    • smøre smør på brødskiva;
    • smøre salve på såret;
    • smøre kjeks, mat
    • sette inn med smurning
      • smøre ski, sko;
      • smøre seg inn med solkrem;
      • smøre seg med tålmodighetvære tålmodig
  2. ha smøremiddel på
    Eksempel
    • smøre en lås, en sykkel
  3. Eksempel
    • smøre en opp;
    • smøre til en
  4. Eksempel
    • dørvakten måtte smøres litt før vi slapp inn
  5. lage noe i en fart
    Eksempel
    • smøre sammen et maleri;
    • han smurte opp hytta i en fart

Faste uttrykk

  • gå som smurt
    lett og raskt
  • smøre seg bort
    ha på feil skismurning
  • smøre tjukt på
    overdrive

gløgg 1

substantiv hankjønn

Opphav

svensk; beslektet med gløde

Betydning og bruk

varm (jule)drikk av (brenne)vin og/el. vann, sukker, krydder, rosiner, mandler og annet

Nynorskordboka 14 oppslagsord

jule

jula

verb

Opphav

same opphav som gyrde (2

Tyding og bruk

gje juling;
Døme
  • jule opp nokon

rise 2

risa

verb

Opphav

av ris (3

Tyding og bruk

nyttårshelsing, nyårshelsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

helsing (2) i høve årsskiftet
Døme
  • dei sende oss dei beste jule- og nyttårshelsingar

mykje 2, myke

mykja, myka

verb

Opphav

norrønt mýkja; av mjuk

Tyding og bruk

  1. gjere mjuk eller mjukare;
    Døme
    • mykje seg opp
  2. Døme
    • mykje opp nokon

kakekone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tørr (jule)kake med form som ei kvinne
Døme
  • bake kakekoner og kakemenn til jul

kakemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tørr (jule)kake forma som ein mann
Døme
  • bake kakemenn og kakekoner til jul

juling

substantiv hokjønn

Opphav

av jule

Tyding og bruk

  1. det å gje nokon fleire slag (og spark), til dømes som straff eller av sinne;
    Døme
    • få juling;
    • gje nokon juling
  2. hard behandling;
    hard påkjenning
    Døme
    • partileiaren måtte tole mykje juling på landsmøtet

Faste uttrykk

  • som juling
    brukt forsterkande: svært, enormt;
    som berre det
    • han var stygg som juling;
    • skogen veks som juling;
    • det gjekk som berre juling

sitje glums

Tyding og bruk

i folketrua: sitje oppe om (jule)natta for å ta varsel om den ein skal bli gift med;
Sjå: glums

hyde

hyda

verb

Opphav

norrønt hýða; jamfør hud

Tyding og bruk

  1. setje hud på
  2. Døme
    • eg skal hyde deg så du skal kjenne det i 14 dagar!

Faste uttrykk

  • hyde seg
    gro att, få ny hud

vassbakkels, vassbakkelse

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

(jule)bakkels av kveitemjøl, smør, egg og vatn