Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
215 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

insekt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjære inn’, opprinnelig ‘dyr med innskjæringer’

Betydning og bruk

leddyr av klassen Insecta med tredelt kropp, tre par føtter og vanligvis to par vinger
Artikkelside

varselfarge, varselsfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. iøynefallende farge hos dyr, særlig insekt
  2. avstikkende farge på klær eller utstyr, brukt for å bli sett
    Eksempel
    • høyrødt er en god varselfarge;
    • et skilt i varselfarger
Artikkelside

ullus, ull-lus

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

insekt som lever på planter, av familien Pseudococcidae
Artikkelside

pollinator

substantiv hankjønn

Opphav

av pollinere og -ator

Betydning og bruk

insekt eller annet som bidrar til pollinering ved å frakte pollen mellom planter
Eksempel
  • humler har en viktig funksjon som pollinator
Artikkelside

fly 5, flyge

verb

Opphav

norrønt fljúga

Betydning og bruk

  1. om dyr, særlig fugler og insekt: flytte seg i lufta ved hjelp av vinger
    Eksempel
    • fuglene flyr sydover;
    • det fløy opp en flokk ryper;
    • svanene har fløyet sin vei
  2. reise med fly;
    føre et fly;
    frakte med fly
    Eksempel
    • fly til USA;
    • være redd for å fly;
    • fly passasjerene til Kreta
  3. fare gjennom lufta
    Eksempel
    • helikopteret fløy lavt
  4. gå fort;
    Eksempel
    • prisene flyr i været;
    • døra fløy opp;
    • tiden flyr
  5. Eksempel
    • fly med guttene;
    • fly ute om kveldene;
    • fly hit og dit;
    • fly i synet på en

Faste uttrykk

  • fuglen er fløyet
    vedkommende er forduftet
Artikkelside

steinflue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

insekt med lang kropp og lange følehorn, av ordenen Plecoptera
Artikkelside

vinget, vinga

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vængjaðr

Betydning og bruk

som har vinger
Eksempel
  • et vinget insekt
Artikkelside

vingeløs, vingelaus

adjektiv

Betydning og bruk

uten vinger
Eksempel
  • et vingeløst insekt
Artikkelside

vingepar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sett med vinger som stikker ut på hver sin side av for eksempel et insekt eller et fly
Eksempel
  • et insekt med to vingepar;
  • et fly med dobbelt vingepar
Artikkelside

tovinge

substantiv hankjønn

toving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i flertall: orden (4) av insekter som blant annet omfatter mygg og fluer, som bare bruker forvingene til å fly med, og der bakvingene er omdannet til et køllelignende balanseorgan;
    Diptera
  2. insekt som tilhører ordenen tovinger
Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

insekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjere inn’, opphavleg ‘dyr med innskjeringar’

Tyding og bruk

leddyr av klassa Insecta med tredelt kropp, tre par føter og oftast to par venger
Artikkelside

ullus, ull-lus

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

insekt av familien Pseudococcidae som lever på planter, og som kan bli dekt av voks som liknar ull (1)
Artikkelside

varslar

substantiv hankjønn

Opphav

av varsle

Tyding og bruk

  1. sporvefugl i varslarfamilien med krumt nebb, som lever av insekt, fuglar og små pattedyr;
    Lanius excubitor
  2. person som melder frå om ulovlege eller kritikkverdige tilhøve
    Døme
    • kontrollutvalet har hatt møte med varslarane som sendte inn meldinga om kritikkverdige tilhøve
Artikkelside

varselfarge

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. særmerkt farge hos dyr, særleg insekt
  2. avstikkande farge på klede eller utstyr, brukt for å bli sett
    Døme
    • gult og raudt er varselfargar;
    • hjelpemannskapet er kledd i lett synlege varselfargar
Artikkelside

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insekt;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    1. la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    2. ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i
Artikkelside

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. hard (3) og nådelaus;
    urokkeleg, stri
    Døme
    • vere ei streng mor;
    • vere streng, men rettferdig;
    • få ei streng straff;
    • stille strengare krav til seg sjølv;
    • vere under strengt vakthald;
    • hovudpersonen fekk den strengaste straffa
    • brukt som adverb:
      • dømme nokon strengt;
      • sjå strengt på nokon
  2. barsk, sterk;
    slitsam
    Døme
    • strenge vintrar;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur;
    • ha ei streng teneste
  3. Døme
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • halde strengt på tradisjonane;
      • her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

  • strengt teke
    i røynda;
    sant å seie;
    eigenleg (3), faktisk (2)
    • strengt teke er ikkje edderkoppar insekt;
    • han brukte pengar som han strengt teke ikkje hadde
Artikkelside

strengt teke

Tyding og bruk

i røynda;
sant å seie;
Sjå: streng
Døme
  • strengt teke er ikkje edderkoppar insekt;
  • han brukte pengar som han strengt teke ikkje hadde
Artikkelside

følehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leddelt utvekst med sanseorgan på hovudet hos leddyr
Døme
  • eit stort grønt insekt med lange følehorn

Faste uttrykk

  • ha følehorna ute
    undersøkje moglegheita for noko på ein forsiktig og lur måte
  • trekkje følehorna til seg
    trekkje seg forsiktig tilbake
Artikkelside

pollinator

substantiv hankjønn

Opphav

av pollinere og -ator

Tyding og bruk

insekt eller anna som bidreg til pollinering ved å frakte pollen mellom planter
Døme
  • pollinatorane er avhengige av blømande planter
Artikkelside

sviknott

substantiv hankjønn

Opphav

av svi (1 og knott (2

Tyding og bruk

blodsugande insekt i familien Ceratopogonidae, med stikk som gjev svidande smerte
Artikkelside