Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

inndra

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alt tyvegodset ble inndratt;
    • få førerkortet inndratt
  2. kalle inn og erklære ugyldig
    Eksempel
    • de gamle pengesedlene skal inndras;
    • inndra en bevilling

inndragning, inndraing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å inndra;
    Eksempel
    • bli dømt til to års fengsel og kr 100 000 i inndragning
  2. det å kalle inn og kjenne ugyldig
    Eksempel
    • inndragning av gamle pengesedler;
    • inndragning av bevilling

beslaglegge

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • beslaglegge et stort parti narkotika;
    • få beslaglagt førerkortet
  2. gjøre krav på, gjøre eksklusivt tilgjengelig for seg selv;
    Eksempel
    • beslaglegge tida til noen;
    • beslaglegge store arealer

konfiskere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra latin av con- og fiscus ‘ta inn i keiserens kasse’; jamfør kon-

Betydning og bruk

inndra til fordel for staten;
beslaglegge
Eksempel
  • staten konfiskerte eiendommen

Nynorskordboka 2 oppslagsord

inndra, inndrage

inndraga

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • politiet ville inndra førarkortet
  2. kalle inn og kjenne ugyldig
    Døme
    • inndra løyvet

inndraging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å inndra;
    Døme
    • bli dømd til to års fengsel og 100 000 kr i inndraging
  2. det å kalle inn og kjenne ugyldig
    Døme
    • inndraging av gamle pengesetlar;
    • inndraging av løyvet