Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

initiativ

substantiv intetkjønn

Uttale

initsiatiˊv

Opphav

fra fransk; av latin initium ‘begynnelse’

Betydning og bruk

  1. begynnelse eller tiltak som får noe i gang eller i stand
    Eksempel
    • festen kom i stand på hennes initiativ;
    • dette er et initiativ som ønskes velkommen
  2. vilje eller evne til å komme i gang med noe;
    tiltaksevne
    Eksempel
    • ikke eie initiativ
  3. i jus: rett til å komme med lovforslag

Faste uttrykk

  • ha initiativet
    ha utspillet
    • lagene skiftet på å ha initiativet
  • på eget initiativ
    ut fra egen vilje;
    uten å bli bedt
  • ta initiativet
    prøve å få i gang noe
    • han tok initiativet selv;
    • byråden bør ta et initiativ for å få det til

ta initiativet

Betydning og bruk

prøve å få i gang noe;
Eksempel
  • han tok initiativet selv;
  • byråden bør ta et initiativ for å få det til

ta offensiven

Betydning og bruk

gå til angrep;
ta initiativet;
være først ute;

offensiv 1

substantiv hankjønn

Uttale

åfˊfangsiv eller  åfˊfansiv

Opphav

fra fransk; jamfør offensiv (2

Betydning og bruk

til forskjell fra defensiv (1
Eksempel
  • fienden satte inn en offensiv

Faste uttrykk

  • ta offensiven
    gå til angrep;
    ta initiativet;
    være først ute
  • være på offensiven
    ha overtaket i for eksempel en krig eller konkurranse;
    holde på å få overtaket;
    være på frammarsj

ha initiativet

Betydning og bruk

ha utspillet;
Eksempel
  • lagene skiftet på å ha initiativet

initiere

verb

Uttale

initsieˊre eller  inisieˊre

Opphav

av latin initiare ‘innvie’

Betydning og bruk

  1. ta initiativet til;
    sette i gang
    Eksempel
    • initiere en debatt
  2. ta opp i et samfunn, en orden eller lignende;
    innvie

entusiast

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er eller lett blir begeistret;
Eksempel
  • det står frivillige entusiaster bak initiativet

Nynorskordboka 9 oppslagsord

initiativ

substantiv inkjekjønn

Uttale

initsiatiˊv

Opphav

frå fransk; av latin initium ‘byrjing’

Tyding og bruk

  1. første steg eller tiltak som får noko i gang eller i stand
    Døme
    • initiativet må kome nedanfrå
  2. vilje eller evne til å kome i gang med noko;
    tiltaksevne
    Døme
    • han eig ikkje initiativ
  3. i jus: rett til å gjere lovframlegg

Faste uttrykk

  • ha initiativet
    ha utspelet
    • heimelaget hadde initiativet i kampen
  • på eige initiativ
    ut frå eiga vilje;
    utan å bli beden
  • ta initiativet
    prøve å få i gang
    • dei tok initiativet til ein underskriftskampanje;
    • statsråden vil ta eit initiativ for å endre lova

opptak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ta opp nokon til eit studium, ei foreining eller anna;
    Døme
    • opptaket av studentar ved eit universitet
  2. det å ta opp i seg
    Døme
    • opptaket av næringsstoff i planter
  3. det å ta på seg noko, til dømes lån
    Døme
    • opptak av lån til investeringar
  4. innspeling eller registrering av lyd, bilete og liknande
    Døme
    • opptaket av ein film;
    • opptak frå ein konsert

Faste uttrykk

  • gjere opptak til
    ta initiativet til
    • gjere opptak til eit samarbeid;
    • dei gjorde opptaket til nye verksemder

offensiv 1

substantiv hankjønn

Uttale

åfˊfangsiv eller  åfˊfansiv

Opphav

frå fransk; jamfør offensiv (2

Tyding og bruk

Døme
  • fienden sette inn ein offensiv

Faste uttrykk

  • ta offensiven
    gå til åtak;
    ta initiativet;
    vere først ute
  • vere på offensiven
    ha overtaket i til dømes ein krig eller konkurranse;
    halde på å få overtaket;
    vere på frammarsj

gjere opptak til

Tyding og bruk

ta initiativet til;
Sjå: opptak
Døme
  • gjere opptak til eit samarbeid;
  • dei gjorde opptaket til nye verksemder

ta initiativet

Tyding og bruk

prøve å få i gang;
Sjå: initiativ
Døme
  • dei tok initiativet til ein underskriftskampanje;
  • statsråden vil ta eit initiativ for å endre lova

ha initiativet

Tyding og bruk

ha utspelet;
Sjå: initiativ
Døme
  • heimelaget hadde initiativet i kampen

ta offensiven

Tyding og bruk

gå til åtak;
ta initiativet;
vere først ute;
Sjå: offensiv

initiere

initiera

verb

Uttale

initsieˊre eller  inisieˊre

Opphav

av latin initiare ‘innvie’

Tyding og bruk

  1. ta initiativet til;
    setje i verk
    Døme
    • initiere helsefremjande tiltak
  2. ta opp i eit samfunn, ein orden eller liknande;
    innvie

eigenhendig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein gjer med eigne hender
    Døme
    • eigenhendig underskrift
  2. brukt som adverb: med eigne hender;
    på eiga hand;
    personleg
    Døme
    • eg skal eigenhendig gjere det;
    • ho har eigenhendig lansert dette initiativet