Bokmålsordboka
initiere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å initiere | initierer | initierte | har initiert | initier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| initiert + substantiv | initiert + substantiv | den/det initierte + substantiv | initierte + substantiv | initierende |
Uttale
initsieˊre; inisieˊreOpphav
av latin initiare ‘innvie’Betydning og bruk
- ta initiativet til;sette i gang
Eksempel
- initiere en debatt
- ta opp i et samfunn, en orden eller lignende;innvie