Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
228 treff

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

in, inn 1

adjektiv

Opphav

av engelsk in

Betydning og bruk

populær;
moderne;
jamfør inne (6)
Eksempel
  • denne moten er ikke in lenger;
  • dette stedet er in blant ungdommen
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
Artikkelside

snupp

substantiv hankjønn

Opphav

betydning 2 trolig fra lavtysk in enem snup

Betydning og bruk

    • brukt som kjæleord (til gutt, mann):
      • snuppen min
  2. i uttrykket
    Eksempel
    • i en snupp – i en fei
Artikkelside

penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, fra vestgermansk

Betydning og bruk

  1. mynt (1) (eller pengeseddel)
    Eksempel
    • finne en penge på gulvet
  2. i flertall: mynter eller sedler brukt som betalingsmiddel
    Eksempel
    • norske penger;
    • ha penger i lommeboka
  3. i flertall: verdi som pengesedler og mynter har;
    pengesum;
    Eksempel
    • tjene penger;
    • låne penger;
    • bruke for mye penger;
    • ha penger i banken;
    • være flink til å spare penger

Faste uttrykk

  • en billig penge
    en liten pengesum
    • kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
  • for alle pengene
    brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme
    • fest og moro for alle pengene
  • friske penger
    penger fra en ny kilde
    • prosjektet trenger friske penger fra privat sektor
  • ha penger mellom hendene
    ha penger en kan bruke
  • kaste penger ut av vinduet
    bruke penger til ingen nytte
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • store penger
    mye penger;
    stor fortjeneste
    • tjene store penger;
    • de tapte store penger
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

mente

substantiv hankjønn

Opphav

av latin in mente ‘i minnet’

Betydning og bruk

i addisjon: tall som en må ha i minne (eventuelt skrive ned) og ta med i neste regneoperasjon hver gang summen av en sifferrad er større enn ni
Eksempel
  • i 14 + 8 blir det 2 opp og 1 i mente

Faste uttrykk

  • ha i mente
    huske, passe på noe, ha noe i minne
    • jeg skal ha det i mente
  • opp og i mente
    altfor mye av noe, det samme dag ut og dag inn
Artikkelside

inne

adverb

Opphav

norrønt inni; i betydningen ‘på moten’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. i det indre av, innenfor grensen av noe (i hus, rom eller lignende)
    Eksempel
    • holde seg inne;
    • inne i byen;
    • bo inne i landet;
    • høre bråk inne i huset;
    • er far din inne?
  2. nære ved
    Eksempel
    • inne ved land
  3. ved målet;
    Eksempel
    • vi var inne ved vannet klokka ti
  4. om tid: inntruffet, kommet
    Eksempel
    • tiden var inne til å avslutte
  5. kjent med, innvidd
    Eksempel
    • være godt inne i sakene
  6. på moten;
    Eksempel
    • gjenbruk er inne for tiden

Faste uttrykk

  • ha formen inne
    være i form
  • holde seg inne med
    sørge for å være god venn med
    • det er best å holde seg inne med sjefen
  • sitte inne
    være i fengsel
  • sitte inne med
    rå eller disponere over;
    ha
    • sitte inn med kunnskap om litt av hvert
  • sitte langt inne
    være vanskelig å oppnå
    • seieren satt langt inne
  • stå inne for
    garantere for
  • være inne på
    snakke om
Artikkelside

indifferent

adjektiv

Opphav

fra latin , av in- og differre ‘være forskjellig’

Betydning og bruk

Eksempel
  • politisk indifferente mennesker

Faste uttrykk

  • indifferent forbindelse
    i kjemi: kjemisk forbindelse som (vanligvis) ikke deltar i kjemiske reaksjoner
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; beslektet med latin in- og gresk a(n)-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at hele ordet har nektende eller motsatt betydning;
    i ord som uønsket, umulig og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noe dårlig;
    i ord som ugjerning, uvane og uvær
  3. prefiks (1) med forsterkende betydning;
    i ord som ustyggelig og utall
Artikkelside

spesidaler

substantiv hankjønn

Opphav

av latin species ‘art, slag’, opprinnelig daler in specie ‘daler i ett myntstykke’ til forskjell fra daler kurant ‘daler i småmynt’

Betydning og bruk

dansk-norsk myntenhet fra 1600-tallet til 1874
Artikkelside

inkapabel

adjektiv

Opphav

jamfør in- og kapabel

Betydning og bruk

ikke i stand til;
udugelig
Artikkelside

Nynorskordboka 117 oppslagsord

in, inn 1

adjektiv

Opphav

av engelsk in

Tyding og bruk

populær;
moderne;
jamfør inne (6)
Døme
  • gammaldans er in;
  • denne moten er ikkje in lenger
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå nord;
    • vinden står (på) frå vest;
    • ha vinden i ryggen, i sida;
    • leggje båten opp i vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • snar som ein vind;
    • mild, veik, flau vind;
    • hard, sterk vind;
    • ha vind i segla – òg: ha framgang;
    • snu kappa etter vinden – sjå kappe (2
  2. Døme
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • ein segls vind
    vind som fyller seglet, jamn vind
  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), in, populær (1)
    • med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
  • sjå kva veg vinden blæs
    òg: skjøne korleis noko utviklar seg
  • sleppe ein vind
    fise, fjerte
  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
Artikkelside

snupp

substantiv hankjønn

Opphav

i tyding 2 truleg lågtysk in einem snup; av snuppe (2

Tyding og bruk

  1. lite stykke, stubb;
    Døme
    • ikkje lange snuppen
    • brukt som kjæleord (til ein gut eller mann):
      • snuppen min!
  2. i uttrykk
    Døme
    • i ein snupp – i ein fei
Artikkelside

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

  1. mynt (1) (eller pengesetel)
    Døme
    • mora gav ungen ein peng
  2. i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
    Døme
    • norske pengar;
    • ha pengar i lommeboka
  3. i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
    pengesum;
    Døme
    • tene pengar;
    • leggje seg opp pengar;
    • ha pengar i banken;
    • dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • for alle pengane
    brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
    • moro for alle pengane;
    • stå på for alle pengane
  • friske pengar
    pengar frå ei ny kjelde
    • det kom ingen friske pengar til vegbygging
  • ha pengar mellom hendene
    ha pengar ein kan bruke
  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • store pengar
    mykje pengar;
    stor forteneste
    • tene store pengar;
    • dei tapte store pengar
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

mente

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin in mente ‘i minnet’

Tyding og bruk

i addisjon: tal som ein må ha i minnet (eventuelt skrive ned) og ta med i neste rekneoperasjon kvar gong summen av ei sifferrad er større enn ni
Døme
  • i 14 + 8 blir det 2 opp og 1 i mente

Faste uttrykk

  • ha i mente
    hugse, passe på noko, ha noko i minnet
    • eg skal ha det i mente
  • opp og i mente
    altfor mykje av noko, det same dag ut og dag inn
Artikkelside

inne

adverb

Opphav

norrønt inni; i tydinga ‘på moten’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. i det indre av, innanfor grensa av noko (i hus, rom eller liknande)
    Døme
    • halde seg inne;
    • inne i byen;
    • bu inne i landet;
    • det var nokon inne i huset;
    • det var ingen inne
  2. nær ved, attmed
    Døme
    • båten låg inne ved land
  3. ved målet;
    Døme
    • dei var inne i byen klokka ti
  4. om tid: komen, innleidd
    Døme
    • tida er inne;
    • ei ny tid er inne
  5. kjend med, innvigd
    Døme
    • vere godt inne i ei sak
  6. på moten;
    Døme
    • gjenbruk er inne for tida

Faste uttrykk

  • ha forma inne
    vere i form
  • halde seg inne med
    syte for å vere god ven med
    • det er best å halde seg inne med sjefen
  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje inne med
    rå eller disponere over;
    ha
    • sitje inn med alle svara
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • stå inne for
    garantere for
  • vere inne på
    snakke om
Artikkelside

indifferent

adjektiv

Opphav

frå latin , av in- og differre ‘vere ulik’

Tyding og bruk

Døme
  • politisk indifferente menneske

Faste uttrykk

  • indifferent sambinding
    i kjemi: kjemisk sambinding som vanlegvis ikkje deltek i kjemiske reaksjonar
Artikkelside

spesidalar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin species ‘art, slag’, opphavleg dalar in specie ‘dalar i eitt myntstykke’ til skilnad frå dalar courant ‘dalar i småmynt’

Tyding og bruk

dansk-norsk mynteining frå 1600-talet til 1874
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; samanheng med latin in- og gresk a(n)-

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at heile ordet har nektande eller motsett tyding;
    i ord som ufarleg, umogleg og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noko dårleg;
    i ord som ugjerning og uvêr
  3. prefiks (1) med forsterkande tyding;
    i ord som ustyggjeleg og utal
Artikkelside

intercom

substantiv hankjønn

Uttale

inˊterkåm

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

tovegs samtaleanlegg i kontorbygg og liknande
Artikkelside
Side 1 av 12