Avansert søk

4937 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 4937 oppslagsord

ikkje

adverb

Opphav

norrønt ekki

Tyding og bruk

  1. brukt til å nekte innhaldet i ei setning
    Døme
    • eg røykjer ikkje;
    • han vil ikkje gå;
    • er han ikkje gått enno?
    • ikkje veit eg korleis det skal gå;
    • meg skremmer han ikkje;
    • kvifor ikkje det?
    • brukt i undersetning
      • ho sa at ho ikkje ville reise;
      • da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei;
      • det er ikkje det at han ikkje greier det
  2. brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
    Døme
    • er ho ikkje stor og sterk?
    • luktar det ikkje fælt?
  3. brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
    Døme
    • han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
    • du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
  4. brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
    Døme
    • sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
  5. brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande tyding
    Døme
    • ikkje ein lyd høyrde dei;
    • ikkje nokon skulle vite det;
    • han kunne kanskje ikkje lese?
  6. brukt saman med adjektiv som nemner dårleg kvalitet, låg grad eller liknande, for å uttrykkje motsett tyding
    Døme
    • det var ikkje dårleg!
    • det var ikkje lite han fekk gjort

Faste uttrykk

  • ikkje det eg veit
    brukt for å svare nektande, men med atterhald
    • har han flytta? Ikkje det eg veit
  • ikkje for det
    brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
    • fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
  • ikkje for å …
    brukt for å seie imot ei mogleg innvending
    • ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
  • ikkje sant
    • brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    • brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?

kjønnsinkongruens

substantiv hankjønn

Opphav

av kjønn og latin incongruens ‘som ikkje passar saman med’; jamfør kongruere

Tyding og bruk

mangel på samsvar mellom det kjønnet ein har fått tildelt ved fødselen, og det kjønnet ein opplever å vere

herde 2

herda

verb

Opphav

norrønt herða; av hard

Tyding og bruk

  1. gjere hard eller hardare
    Døme
    • herde stål
  2. gjere hardfør eller motstandsfør
    Døme
    • herde kroppen;
    • herde seg i motgang
  3. våge seg til, få seg til, halde ut;
    gidde, tole
    Døme
    • eg herder ikkje å ta i det;
    • eg herder meg ikkje ut i slikt vêr

Faste uttrykk

  • herde på
    drive på, henge i
    • la oss herde på ei stund til

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

ikkje ein snus

Tyding og bruk

ikkje det ringaste;
Sjå: snus
Døme
  • det trur eg ikkje ein snus på

ha snøring

Tyding og bruk

ha kunnskap;
Sjå: snøring
Døme
  • foreldra mine har faktisk ikkje snøring;
  • han hadde god snøring på dette faget

håp/von i hengjande snøre

Tyding og bruk

moglegheit som finst så lenge ein ikkje gjev opp;
Sjå: snøre
Døme
  • det er framleis håp i hengjande snøre

på ein snurr

Tyding og bruk

lett påverka av alkohol;
ikkje edru;
Sjå: snurr
Døme
  • dei var tydeleg på ein snurr da dei kom

snirkle seg

Tyding og bruk

Sjå: snirkle
  1. røre seg på ein måte som ikkje går rett fram eller rett opp
    Døme
    • røyken snirkla seg til vêrs
  2. jobbe seg framover med møde
    Døme
    • snirkle seg gjennom trafikken

snirklete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har mange kurver og bogar
    Døme
    • ei snirklete handskrift
  2. som ikkje er beint fram;
    omstendeleg
    Døme
    • ein gammalvoren, snirklete stil