Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

huske 2

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

  1. bevege opp og ned;
    Eksempel
    • huske et barn på kneet;
    • vi fikk virkelig husket oss på overfarten
  2. være i bevegelse opp og ned;
    bevege seg opp og ned
    Eksempel
    • myra husket stygt under oss;
    • båten husket i bølgene

huske 3

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt hugsa

Betydning og bruk

  1. hente fram fra hukommelsen noe en har sett, hørt, opplevd eller følt;
    ha erindring om;
    Eksempel
    • huske noen fra skoletiden;
    • han husker mye fra barndommen;
    • jeg har kjent henne så lenge jeg kan huske;
    • så vidt jeg husker, var det slik det gikk til
  2. ha evne til å erindre
    Eksempel
    • huske godt;
    • huske dårlig;
    • jeg husker visst feil
  3. være oppmerksom på;
    ikke glemme;
    ha i tankene
    Eksempel
    • husk å ta med kopp;
    • det er visst ingen som husker på meg;
    • jeg må spørre deg om noe mens jeg husker det;
    • du må huske på at du ikke er noen ungdom lenger

huske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innretning til å huske (2, 1) i;
Eksempel
  • barnehagen var godt utstyrt med husker og klatrestativer

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden;
    til forskjell fra vrang (2)
    Eksempel
    • strikke rette og vrange masker
  5. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  6. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  7. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  8. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
    • oppgaven er rett og slett umulig å løse
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig

tydelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha en tydelig skrift
    • brukt som adverb:
      • snakke tydelig
  2. lett å skille ut;
    Eksempel
    • huske noe helt tydelig;
    • gi tydelige signaler om hva som må gjøres
    • brukt som adverb:
      • bli tydelig fornærmet;
      • det var tydelig hva hun ville

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Betydning og bruk

  1. med lav temperatur;
    Eksempel
    • kaldt vann;
    • jeg er kald på føttene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det kaldt ute;
    • det blir kaldere i vannet for hver dag som går;
    • dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Eksempel
    • ha et kaldt oppsyn;
    • gjøre noe med kald beregning
    • brukt som adverb:
      • le kaldt;
      • hun så kaldt på meg
  3. Eksempel
    • spilleren er kald foran mål

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte lite forståelse
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • gå kaldt nedover ryggen på
    kulse, grøsse
    • lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen;
    skuffe
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • kald fisk
    hard og hensynsløs person
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • kalde farger
    blålige farger (som virker kalde)
  • med kaldt blod
    uten skrupler

ha på tunga

Betydning og bruk

nesten huske, være nær ved å si (noe);
Se: tunge
Eksempel
  • jeg har det på tunga

tunge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunga femininum; beslektet med latin lingua ‘tunge, språk’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • slikke opp med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Eksempel
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som taleredskap
    Eksempel
    • ha skarp tunge;
    • ha en giftig tunge
  4. Eksempel
    • fremmed tunge
  5. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • tunge i en pens;
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for at en har sagt noe en angrer
    • jeg kunne ha bitt meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • rekke tunge
    strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tale med to tunger
    si snart det ene, snart det andre;
    si motstridende ting
  • tunga på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla

sufflere

verb

Opphav

fra fransk; av latin ‘blåse’

Betydning og bruk

  1. hjelpe skuespillere med å huske replikkene ved å hviske dem
    Eksempel
    • under premieren måtte han sufflere skuespilleren flere ganger
  2. i overført betydning: komme med supplerende kommentarer eller innspill i en samtale eller lignende
    Eksempel
    • rådgiveren sufflerte landbruksministeren mot slutten av intervjuet

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet
  2. indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;
    sinnelag, gemytt, natur
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på
  • med åpent sinn
    uten å vere forutinntatt
    • møte nye mennesker med et åpent sinn
  • syk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med en viss sinnsstemning eller innstilling
    • være lett til sinns;
    • være tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt

Nynorskordboka 28 oppslagsord

huske 2

huska

verb

Opphav

samanheng med husse; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. føre jamt opp og ned;
    halde i voggande rørsle;
    Døme
    • huske barnet på kneet;
    • huske seg
  2. vere i rørsle opp og ned;
    røre seg opp og ned;
    Døme
    • myra huskar under oss;
    • båten huska stygt i bølgjene;
    • huske opp og ned

huske 3

huska

verb

Opphav

av lågtysk huschen ‘skunde seg’; samanheng med hysje (2

Tyding og bruk

  1. drive hardt fram, skunde på
  2. Døme
    • ho huska han av garde

Faste uttrykk

  • få huska seg
    få tukt, juling
  • huske på
    drive på
  • huske seg
    skunde seg

huske 4

huska

verb

Opphav

opphavleg lydord; av same opphav som hukre og hutre

Tyding og bruk

skjelve, gyse av kulde

huske 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

innretning til å huske (2, 2) i;

husken

adjektiv

Tyding og bruk

hyfse

hyfsa

verb

Opphav

av hufse

Tyding og bruk

  1. lyfte opp og ned;
    Døme
    • hyfse barnet på kneet
  2. gjere vippande rørsler;
    Døme
    • hyfse og danse;
    • hyfse på seg
  3. Døme
    • hyfse på seg kleda

Faste uttrykk

  • hyfse seg
    lette seg opp, hoppe opp
    • karane hyfser seg for å få varme i kroppen

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn

føyse

føysa

verb

Opphav

samanheng med fuse

Tyding og bruk

  1. drive, jage;
    hive, slengje (2);
    Døme
    • føyse nokon unna;
    • vinden føyser saman snøen
  2. Døme
    • elva føyser fram;
    • røyken føyste fram
  3. drive på hardt og uvyrde
    Døme
    • føyse ifrå seg arbeidet
  4. Døme
    • føyse ungen på fanget

vippehuske

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør huske (1

Tyding og bruk

leikeapparat i form av ein planke som balanserer på ei støtte i midten og som to barn kan vippe opp og ned på;

få huska seg

Tyding og bruk

få tukt, juling;
Sjå: huske