Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1051 treff

Bokmålsordboka 477 oppslagsord

hus

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hús

Betydning og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
    Eksempel
    • bygge hus;
    • ha både hus og hytte;
    • et toetasjes hus;
    • sette opp nye hus på gården
  2. Eksempel
    • i pressområder er det vanskelig å skaffe seg hus;
    • husets folk;
    • barna i huset;
    • være herre i eget hus
  3. personer som bor i et hus;
    husstand, familie
    Eksempel
    • en venn av huset;
    • vekke hele huset
  4. kongelig eller adelig familie eller slekt
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
    Eksempel
    • representantenes hus
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
  9. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
  10. i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill;
    kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • gå hus forbi
    ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
    • navnet gikk meg hus forbi;
    • jentenes prestasjoner har gått hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • holde åpent hus
    ta imot gjester uten spesiell innbydelse
  • hus under hver busk
    tilholdssted hvor som helst
  • i hus
    under tak;
    innendørs
    • få avlingen i hus;
    • vi kom i hus før været brøt løs
  • ikke til å være i hus med
    umulig å bo sammen med
  • på huset
    1. på arbeidsplassen;
      internt
      • vi skal ta for oss forholdene her på huset
    2. som blir betalt av en restaurant eller lignende
      • vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside

huse

verb

Opphav

norrønt húsa

Betydning og bruk

  1. gi husly til
    Eksempel
    • kan du huse meg i natt?
    • hotellet kan huse 120 gjester
  2. ha i bevisstheten
    Eksempel
    • huse onde tanker
Artikkelside

smart

adjektiv

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. lur og dreven
    Eksempel
    • smarte metoder;
    • en smart forretningsmann;
    • finne en smartere løsning
  2. fiks, moderne, tiltalende
    Eksempel
    • en smart drakt
  3. i teknologi: programmert til å utføre avanserte oppgaver;
    som har funksjoner som en datamaskin;
    Eksempel
    • smarte produkter som mobiltelefon og nettbrett;
    • smarte hus med styringssystemer for strøm
Artikkelside

kryperom, kryprom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

luftrom mellom første etasje og bakken i hus uten kjeller
Artikkelside

strikke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk, lavtysk; samme opprinnelse som strikk (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • legge strikken rundt halsen på en;
  • en skal ikke tale om strikke i hengt manns hus
Artikkelside

veksthus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hus med vegger og tak av gjennomskinnelig materiale, og ofte klimaregulering, brukt til å dyrke planter;
Artikkelside

veit

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veit, veita; av veite

Betydning og bruk

  1. renne (1, 1) gravd i bakken for å lede bort vann fra for eksempel en åker eller en vei;
    Eksempel
    • grave en veit langs veien for å lede unna vannet
  2. smal gate;
    smal gang mellom hus;
    Eksempel
    • veitene i Trondheim
Artikkelside

medfølge

verb

Betydning og bruk

  1. komme i tillegg til den eller det hovedsakelige
    Eksempel
    • hus selges, garasje medfølger;
    • utstyret som medfølger, er ikke like bra som det en kjøper separat
  2. komme som følge av noe
    Eksempel
    • hun ser fram til å inneha vervet og de pliktene som medfølger;
    • vi må tenke over konsekvensene som medfølger av en eventuell svikt
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer;
    • gi noe fastere konsistens
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    2. som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass;
    • bussene er fullere enn de pleier
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside

Nynorskordboka 574 oppslagsord

hus

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hús

Tyding og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Døme
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Døme
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Døme
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Døme
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    3. beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    1. på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    2. som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset
Artikkelside

huse

husa

verb

Opphav

norrønt húsa

Tyding og bruk

  1. gje husly til
    Døme
    • huse nokon for natta
  2. ha i medvitet
    Døme
    • huse vonde tankar
  3. byggje hus
    Døme
    • huse opp garden
  4. Døme
    • dei har hust der ei tid
Artikkelside

smart

adjektiv

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. lur og driven
    Døme
    • ein smart leiar;
    • eit smart påfunn;
    • det gjeld å vere smartare enn motstandaren
  2. fiks, moderne, tiltalande
    Døme
    • ei smart drakt
  3. i teknologi: programmert til å utføre avanserte oppgåver;
    som har funksjonar som ein datamaskin;
    Døme
    • smarte produkt som mobiltelefon og nettbrett;
    • smarte hus har innretningar som kan fjernstyrast
Artikkelside

kryperom, kryprom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

luftrom mellom første etasje og bakken i hus utan kjellar
Artikkelside

flott 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ser svært fin ut;
    Døme
    • eit flott hus;
    • flott natur;
    • den nye leilegheita var mykje flottare enn den gamle
    • brukt som adverb
      • ta seg flott ut
  2. Døme
    • ha flotte vanar
    • brukt som adverb
      • leve flott
  3. med gode resultat eller prestasjonar;
    som er bra eller vellykka;
    Døme
    • ein flott eksamen;
    • det vart ein flott sommar;
    • ete på ein av dei flottaste stadene i byen
    • brukt som adverb
      • greie noko flott
Artikkelside

strikke

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk; same opphav som strikk (1

Tyding og bruk

Døme
  • leggje strikka kring halsen på ein;
  • ein skal ikkje tale om strikke i hengd manns hus
Artikkelside

veksthus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hus med vegger og tak av gjennomskinleg materiale, og ofte klimaanlegg, nytta til å dyrke planter;
Artikkelside

veit 1, veite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veit, veita; av veite (2

Tyding og bruk

  1. renne (1, 1) graven i bakken for å leie vatn bort frå til dømes ein åker eller ein veg;
    Døme
    • grave ei veit langs vegen for å leie unna vatnet
  2. smal gate i by;
    smal gang mellom hus;
    Døme
    • veitene i Trondheim
Artikkelside

ølje, øle

ølja, øla

verb
kløyvd infinitiv: ølja

Opphav

norrønt ylja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola øljar
  2. stråle ut eller gje frå seg varme
    Døme
    • omnen øljar godt

Faste uttrykk

  • ølje opp
    verme opp (hus, rom) med fyring
Artikkelside

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; samanheng med gå (1

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    Døme
    • gang kring juletreet;
    • gå den tunge gangen til kemneren;
    • kjenne nokon på gangen
  2. rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • livsens gang;
    • gangen i arbeidet;
    • gangen i filmen;
    • arbeidet går sin vande gang
  3. Døme
    • få gang i ølet;
    • setje gang på deigen
  4. gjæringsmiddel, gjær
  5. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;
    smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Døme
    • vente ute på gangen;
    • set skoa frå deg i gangen
  6. smal passasje eller veg
  7. tunnel, kanal, løp
    Døme
    • grave gangar i jorda
  9. Døme
    • ein gang mat;
    • ein gang sengeklede

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • i gang
    i rørsle, i fart;
    i verksemd, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • setje klokka i gang;
    • kome i gang med arbeidet;
    • krigen er i full gang;
    • få i gang nye kurs
  • på gang
    i emning
    • noko var på gang
Artikkelside