Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
140 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
hit
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hít
Betydning og bruk
skinnsekk
Eksempel
melhit
Artikkelside
hit
2
II
,
hitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
hit
Opphav
fra
engelsk
‘treff’
Betydning og bruk
populær melodi, film, bok
eller
annen vare som selger godt
Artikkelside
hit
3
III
adverb
Opphav
norrønt
hit, hingat
;
fra
svensk
Betydning og bruk
til dette stedet
Eksempel
kom
hit
!
hit
med pengene!
når kom du
hit
til bygda?
til et visst avsnitt eller sted i en bok
til denne gruppa
Eksempel
haren er en gnager, og
hit
hører også ekorn og mus
Faste uttrykk
hit og dit
fram og tilbake, i alle retninger, uten mål
Artikkelside
så
5
V
adverb
Opphav
norrønt
svá
Betydning og bruk
brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Eksempel
først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter
;
da jula kom, så satte kulda inn
;
først til Bodø, så til Tromsø
;
så var det det ene og så det andre
;
så en dag ringte det på døra
som en følge eller konsekvens av det som kommer før
;
dermed
,
altså
(1)
Eksempel
så er den saken avgjort
;
hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil
;
ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen
;
når du ikke vil, så må du
;
kom hit, så skal du få se
;
så er den saken avgjort
i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
Eksempel
det er ikke så lite
;
de brukte så altfor lang tid
;
det er ikke så sikkert
;
jeg har det ikke så verst
;
du tar så skammelig feil
;
det har du så evig rett i
;
nei, så sørgelig!
det er ikke så nøye
;
jeg sier så mange takk
;
folk sier så mye
;
det var så vakkert vær
;
vi ses ikke så ofte
;
ble du så redd?
de er pokker så lure
;
tre ganger så mange
;
dobbelt så stor
;
så stor som du er, burde du vite bedre
;
skrik ikke så høyt!
i større grad enn forventet
Eksempel
jeg er så dum!
au, det svir så
;
det blåser så ute i dag
;
den koster så mye
på den eller den måten
;
slik
(4)
Eksempel
én vil ha det så, en annen så
;
var det så du sa?
de sier så
;
om jeg må si det så
;
det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse
;
nei, nei, ikke så
;
så må du gjøre
i tillegg
;
dessuten
,
dertil
(2)
Eksempel
grønnsaker er godt, og så er det sunt
;
hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
som refererer til noe tidligere
;
dette, slik
Eksempel
de sier så
;
var det så du tenkte å gjøre det?
i så fall
brukt forsterkende
;
enn
(
3
III
, 3)
Eksempel
hvor en så kommer
;
han lover hva det så skal være
brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
Eksempel
så, du har ikke kjennskap til dette?
så, du vil ikke?
brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet
eller lignende
;
sånn
(6)
Eksempel
så, da var vi ferdige her
Faste uttrykk
om så bare
i det minste
du må komme inn, om så bare et kvarter
;
du må spise litt, om så bare et knekkebrød
om så er
hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
vi kan begynne i morgen, om så er
så der
ikke særlig bra
;
så som så
været var så der hele ferien
så lenge
inntil videre
;
foreløpig
(1)
du kan vente her så lenge
brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
ha det bra så lenge!
så som
brukt foran oppregning: som, for eksempel
strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
så som så
ikke særlig bra
eksamen gikk så som så
så visst
uten tvil
;
visselig
så visst kan hun svømme
;
jeg er så visst ikke den første som sier dette
så, så
brukt for å roe ned eller trøste
så, så, dette ordner seg
Artikkelside
søta
substantiv
hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brukt i tiltale til jente eller ung kvinne
;
jamfør
søten
Eksempel
kom hit da,
søta
Artikkelside
stedsadverb
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
adverb
som angir
sted
Eksempel
'hjemme', 'hit' og 'der' er stedsadverber
Artikkelside
stamfar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren
;
ane
(
1
I)
av hankjønn
;
til forskjell fra
stammor
Eksempel
slektens stamfar kom hit i 1829
;
stamfaren til moderne mennesker
(hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
Eksempel
den felles stamfaren til alle pattedyr
;
væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
i overført betydning
: skaper,
opphavsmann
Eksempel
Solon er demokratiets stamfar
i overført betydning
: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
Eksempel
denne bilen er stamfar til moderne biler
Artikkelside
småen
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brukt i tiltale til liten gutt
eller
mann
Eksempel
kom hit da,
småen
Artikkelside
smukken
substantiv
hankjønn
Betydning og bruk
brukt om pen gutt eller mann
Eksempel
kom hit da,
smukken
!
Artikkelside
sporenstreks
adverb
Opphav
etter
tysk
,
opprinnelig
‘i full galopp’, av
eldre
tysk
Spornstreich
‘hogg med sporene’
Betydning og bruk
med en gang
;
direkte
(1)
,
øyeblikkelig
(2)
Eksempel
vi dro sporenstreks hit
Artikkelside
Nynorskordboka
66
oppslagsord
hit
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hít
Tyding og bruk
skinnsekk, oftast laga av
belgflådd
geite-, kalve-
eller
saueskinn
Døme
mjølhit
Artikkelside
hit
2
II
,
hitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
hit
Opphav
frå
engelsk
‘treff’
Tyding og bruk
populær melodi, film, bok eller anna vare som sel særs godt
Artikkelside
hit
3
III
adverb
Opphav
norrønt
hit, hingat
;
frå
svensk
Tyding og bruk
til denne staden
Døme
kom hit!
hit med pengane!
ta seg fram hit til utkanten
til eit visst avsnitt, ein viss stad i ei bok
Døme
vi skal gå gjennom hit til side 10
til denne gruppa
Døme
løva er eit rovdyr; hit høyrer også tigeren
Faste uttrykk
hit og dit
att og fram, i alle retningar, utan mål
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringde telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Døme
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kvar har du vore så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
i så fall
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
søta
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brukt i tiltale til jente eller ung kvinne ein synes er søt
;
jamfør
søten
Døme
kom hit da, søta
Artikkelside
småen
substantiv
hankjønn
Opphav
av
små
Tyding og bruk
brukt i tiltale til liten gut eller mann
Døme
kom hit, småen!
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, opphavleg
preposisjon
med
tyding
‘ved, til’
;
same opphav som
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei
infinitivkonstruksjon
som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga
;
infinitivmerke
Døme
å synge er gøy
;
ho liker å lese
;
den viktigaste oppgåva er å redde verda
;
ho planlegg å ikkje kome for seint
innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det var godt å kome heim
;
det er viktig å slappe av
innleier ei
utfylling
(4)
til ein preposisjon
Døme
utan å klage rydda han heile stova
;
dei dro etter å ha ete
;
dei kopla av med å spele dataspel
innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
Døme
han fekk oppgåva å gå etter vatn
;
ho kan kunsten å skrive
følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
Døme
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgåva er vanskeleg å løyse
;
alle hadde så mykje å snakke om
;
han hadde så mykje å drive med
;
det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen
Faste uttrykk
for å
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
dei kom hit for å lære språket
;
ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside
tulle
3
III
tulla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
islandsk
þyrla
‘kvervle’ og med
tville
Tyding og bruk
kvervle
;
svinge seg rundt (i dans
til dømes
)
røre (noko) rundt
Døme
tulle grauten
vinde
(
2
II)
,
vikle
(
1
I)
,
sveipe
Døme
tulle tråden på snella
;
tulle kring ungen
;
tulle papir om varene
balle
(
2
II)
,
pakke
(
2
II)
;
fløkje
Døme
tulle saman kleda
;
trådane har tulla seg saman
;
liggje (som) ihoptulla
karde
(
2
II)
falle (over ende)
Døme
tulle i koll
virre
,
rote
(
2
II)
,
vase
(
3
III)
,
surre
(
2
II)
,
fomle
;
handle dumt
eller
planlaust
Døme
tulle seg borti noko muffens
;
enn at vi tulla oss hit da!
tulle bort nøklane, formuen, tida
;
eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil
;
seie gale
Døme
nei, no tullar eg visst
;
tulle i gongetabellen
vere uklar i hovudet
;
røre
(
2
II)
,
fantasere
Døme
liggje og tulle i ørska
ikkje meine alvor
;
tøyse
(
2
II)
,
fjase
,
skjemte
Døme
eg tullar berre
;
tulle med jentene
syngje utan tekst
;
nynne
,
lulle
,
tralle
(
1
I)
Faste uttrykk
tulle seg bort/vekk
gå seg vill (
til dømes
i skogen)
hunden har tulla seg vekk i skogen
;
partiet tullar seg bort med politikken sin
Artikkelside
som
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
seint
norrønt
som
og
sum
Tyding og bruk
brukt ved samanlikning
;
som liknar, på same måten som
;
liksom
(
1
I)
Døme
arbeide søndag som måndag
;
svart som ein feiar
;
det var som fanden
;
vere blid som alltid
;
ingenting var som før
;
vere som ein far for ein
;
sitje som på nåler
;
han pusta som ein blåsebelg
;
rekne nokon som sin eigen
;
som det står skrive
brukt om eigenskap, rolle eller kategori
Døme
her leikte eg som barn
;
som forfattar har ho gjort det godt
;
han jobbar som sjukepleiar
;
du er minst like smart som eg er
;
metall som gull, sølv og kopar
brukt om føremål eller oppgåve
Døme
bruke noko som mønster
;
bruke ein stokk som våpen
;
få noko som gåve
;
tene som ei orsaking
innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
Døme
du skulle skamme deg, som du syter
;
som stoda er no, held vi oss heime
;
kom som du er
;
trøytt som han var, gjekk han rett i seng
innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid
;
etter kvart som, medan
Døme
som dagane gjekk, vart det lysare
;
som vi sat der og prata, gjekk det i døra
innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla
relativsetning
som seier noko om eit anna ledd i same frase
Døme
den kona som du ser der borte, er naboen min
;
bladet, som var dyrt, hadde fine bilete
;
den garden som han var oppvaksen på
;
hit som vi no er komne
;
det er eg som har gjort det
;
det gjekk gale, noko som var venta
brukt saman med adverb i
superlativ
for å forsterke
Døme
medan dei slost som verst
;
som oftast er vi på hytta i helgene
;
han var innom som snarast
brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
Døme
som du tullar
;
å, som det lyser
;
som eg har sakna deg!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt til å skildre storleik
treet var vel så høgt som så
Artikkelside
snart
adverb
Tyding og bruk
om ikkje lenge
;
jamfør
snarare
og
snarast
Døme
dei kjem snart
;
så snart som råd
nær på
;
nesten
(1)
Døme
eg kom hit for snart ti år sida
Faste uttrykk
snart den eine og snart den andre
stundom den eine og stundom den andre
snart sagt
så godt som, nesten
han er allergisk for snart sagt alt mogleg
så snart som
så fort som
la oss kome oss vekk så snart som mogleg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100