Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

hensynsfull

adjektiv

Betydning og bruk

som viser hensyn (2);
Eksempel
  • være hensynsfull og omtenksom
  • brukt som adverb
    • opptre hensynsfullt

oppmerksom

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som følger nøye med;
    Eksempel
    • en oppmerksom iakttaker;
    • være lyttende og oppmerksom
  2. som er beredt til å hjelpe;
    Eksempel
    • være svært oppmerksom mot både venner og kollegaer

Faste uttrykk

  • gjøre oppmerksom på
    påpeke, si fra
  • være oppmerksom på
    ha lagt merke til, være klar over

høflig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opprinnelig ‘som sømmer seg ved hoffet’

Betydning og bruk

som er hensynsfull og dannet
Eksempel
  • en høflig person;
  • et høflig, men bestemt avslag
  • brukt som adverb
    • hilse høflig;
    • bli høflig avvist

Faste uttrykk

  • høflig tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høflighet;
    jamfør De

skånsom

adjektiv

Opphav

av skåne

Betydning og bruk

hensynsfull, varsom
Eksempel
  • fortelle om ulykken på en skånsom måte

høflighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være hensynsfull og dannet
    Eksempel
    • vise høflighet;
    • alminnelig høflighet tilsier at vi sier ja takk
  2. Eksempel
    • utveksle høfligheter

humanitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

menneskevennlig, hensynsfull innstilling eller framferd;
det å være human (2);
Eksempel
  • et samfunn basert på demokrati og humanitet

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er karakteristisk for menneskene;
    Eksempel
    • samlinger av humant biologisk materiale;
    • være professor i human genetikk
  2. Eksempel
    • fangene fikk human behandling;
    • han er en human sjef;
    • et humant arbeidsliv

finhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. innhold av rent gull eller sølv i gull- og sølvlegering
  2. hensynsfull framtreden
    Eksempel
    • han utstrålte finhet og varme

beleven

adjektiv

Uttale

beleˊven

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er hensynsfull, høflig og selvsikker;
    Eksempel
    • en beleven ung mann
  2. som vitner om dannelse
    Eksempel
    • en beleven væremåte;
    • belevne samtaler

ridderlig

adjektiv

Betydning og bruk

som er hensynsfull og høflig;
beleven, hjelpsom
Eksempel
  • ridderlig oppførsel

Nynorskordboka 0 oppslagsord