Bokmålsordboka
menneskekjærlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en menneskekjærlighet | menneskekjærligheten | menneskekjærligheter | menneskekjærlighetene |
hunkjønn | ei/en menneskekjærlighet | menneskekjærligheta |
Betydning og bruk
kjærlighet (1) til mennesker;
Eksempel
- snillhet og menneskekjærlighet