Bokmålsordboka
høflighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høflighet | høfligheten | høfligheter | høflighetene |
| hunkjønn | ei/en høflighet | høfligheta | ||
Betydning og bruk
- det å være hensynsfull og dannet
Eksempel
- vise høflighet;
- alminnelig høflighet tilsier at vi sier ja takk
Eksempel
- utveksle høfligheter